Bjørøya/Bjøre

 

 

HISTORIE

 

Bjørøya var tidligere plass under Bjøre. Bygdeboka nevner et par familier som bodde her på slutten av 1800-tallet. Den ene familien dro til Amerika i 1893. Plassen lå lengst sør på øya, der det i dag er et nyere bolighus. De gamle husene her, en tømmerlåve og et våningshus sammenbygd med vognskjul, fjøs og stall, ble revet rundt 1950, og noe av materialene brukt i bolighuset på Fridheim. 

 

Hele Bjørøya ble fraskilt Bjøre søndre 197/1 i 1902, med navn Fridheim. Da var allerede øya bebygd av trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea. Svend Haug var født i 1832 på Mollerud i Sigdal, men vokste opp på Solumshengslet. Der arbeidet faren Svend Skartum som oppkjøper for større trelasthandlere. Moren Ragni (født Haslerud) drev landhandel. Kort tid etter at han var konfirmert dro ”vesle Svend” (som han ble kalt) ut for å starte egen trelastforretning, med en startkapital på 12 spesidaler. Forretningen gikk godt, og etter hvert begynte han også å kjøpe skog til uthogst og foredle trelasten ved sagene i vassdraget.

Gården Haug på Modum, konas hjemgård, ble kjøpt i 1858. Han tok navnet etter gården. I 1871 flyttet Svend Haug til Drammen, for å kunne drive forretningene på en bedre måte, dessuten etter krav i vassdragsloven. Her drev han eget sagbruk og høvleri, seinere også tresliperi. Svend Haugs Dampsag og Høvleri var et av landets største, med en arbeidsstokk på 150 personer. Han var blant de første som skipet trelast til Australia, Sør-Amerika og Sør-Afrika. Svend Haug døde i 1891.

Thea Haug (født Sveaas 1839) var fra Haug på Modum, datter av gårdbruker og trelasthandler Christen Andersen Sveaas.

Ved Svend Haugs død var anlegget på Bjørøya ennå ikke fullført. Det ble påbegynt i 1890 og ferdigstilt to år seinere. Bygningen besto av prefabrikerte elementer, produsert hos Svend Haugs sagbruk i Drammen, fraktet på jernbanen til Krøderen og med hest og slede derfra. Arkitekten var Herman Major Backer (1856-1932), som hadde studert i Dresden i Tyskland og hadde foretatt en rekke utenlandske studiereiser. Han var bygningsinspektør i Kristiania før han startet egen praksis. Av andre kjente bygninger han har tegnet kan nevnes Drammensveien 88 i Kristiania (da statsråd Astrups villa, seinere lokale for Det Norske Videnskapsakademi), Bolkesjø turisthotell og Johanneskirken i Bergen.

Villa Fridheim ble planlagt som feriested, men ble tatt i bruk som bolig for Thea Haug med fem barn og fem tjenestefolk. Her var mye selskapelighet, og mange kjente mennesker var på besøk. Nevnes spesielt kan Bjørnstjerne Bjørnson, som holdt sin kjente ”riksmålstale” i Krødsherad i 1908.

I det meste av perioden fra 1913 til 1960 ble Villa Fridheim brukt som pensjonat. Under krigen brukte tyskerne stedet som forlegning, og i åra etter krigen var det rekreasjonssted for norske krigsseilere. Som et resultat av en alvorlig hotellbrann på Stalheim på Vestlandet i 1960 ble reglene for hotelldrift i slike store trebygninger endret, slik at virksomheten i Villa Fridheim måtte legges ned. I 1960-1970-åra sto bygningen for det meste tom. Etter lang tid ute av bruk og manglende konkrete forslag til ny bruk, samt tiltakende forfall, var bygningens framtid svært usikker. Riving var et aktuelt alternativ. Dette resulterte i 1980 i en ”redningsaksjon” med bistand fra Krødsherad kommune, Buskerud fylkeskommune, Riksantikvaren og Norsk Kulturråd. Det ble dannet et interimstyre med medlemmer bl.a. fra institusjonene nevnt ovenfor. Penger ble samlet inn og et omfattende arbeid foretatt for å sette bygningen i stand. Da arbeidet var ferdig ble det opprettet en stiftelse, bestående av kommunen og en venneforening, som fortsatt eier og driver Villa Fridheim. Direktøren i Norsk Kulturråd kom med forslag om å starte et ”eventyrmuseum” her, og det startet opp i 1986. Begrunnelsen for denne typen museum var den eventyrslott-liknende bygningen, historien om ”askeladden” Svend Haug, og Theodor Kittelsens og Jørgens Moes virke i distriktet. 

I 2004 vedtok hovedutvalget for kultursektoren å innlemme Villa Fridheim som en avdeling i Kunstnerdalen kulturhistoriske museum.