en amerikansk førekrigsmodell med klappseter måtte "ombygges"før utrykning.

Passasjersetene både foran og bak ble montert ut før sykekurven endelig ble skjøvet inn gjennom bagasjerommet og den alvorsfylte ferden kunne begynne til Drammen sykehus, for ikke å snakke om Rikshospitalet.

Mindre, lokale utrykninger kalte imidlertid mer på de spontane, kreative løsningene.

Som da konen til en av de ansatte ved jernbanen, i ren hypokonderi og sjalusi over at gemalen spilte bridge på Granheim hotell, "pådro" seg et illebefmnende med fingert besvimelse til følge.

Dramatikken utspant seg en sen høstkveld foran peisestuedøren på hotellet.

Bridgemakkerne pappa og konkurrenten, bestyrer Stensrud på Samvirkelaget fraktet da sin felles kunde, nå med status "pasient", hjem igjen på butikkens dragkjerre.

Foran trippet gemalen og lyste vei med jernbanens grønne signallampe. Vel vitende om hva som ventet når fruen kviknet til igjen.

Nostalgi

Gulsvik. En gang et blomstrende lite tettsted på kartet, et knutepunkt på Bergensbanen med damplokomotiv og fyrbøtere, og en smal, svingete grusvei med stabbestein som gjennomfartsåre til Hallingdal og Bergen.

I dag ligger den der som et fordums minne, utkonkurrert av en asfaltert ”’strada" med fartsgrense åtti.

Den gule stasjonsbygningen står med tomme gapende vinduer og vitne til at Bergenstoget suser forbi.

Kopen og Bjørn Engers Eftef. er for lengst nedlagt, og aldri erstattet med noen form for handel, og fraflyttede hus forteller sin historie.

Gulsviks storhetstid er en avsluttet epoke med liten sannsynlighet for renessanse.

Denne artikkelen sto i Knivbladet nr 3/2009, og vi har fått tillatelse både av forfatter Narve Lid, Rollag og av Knivbladet ved redaktør Øystein Køhn til å gjengi den i Under Norefjell.

" Eg har vori med i Norsk Knivforening fra starten, og kosar meg med å bla attende i gamle årgangar av Knivbladet, som er ei flott kunnskapskjelde om kniv og knivmakeri!

Foto Narve Lid                      

I Knivbladet nummer 1-1994 finns eit foto av skaftet på ein såkalla "tussekniv" fra Båseroa i Sigdal.

Det står at Nils H. Bjørge i Rollag har eigd kniven, og at skaftet skal ha blitt brukt som betalingsmiddel for ei geit i 30-åra.

Deretter eit par teoriar om korleis motivet har blitt rissa inn i skaftet.

Til slutt spør redaktøren om nokon kan hjelpe "med å bekrefte, berikte eller supplere disse teorier, eller fortelle mer om skaftets opphav"

Det er riktig at den opprinnelige eigaren av kniven var Nils H. Bjørge, min morfar.

Mor hadde ei historie knytta til denne kniven og ei geit kalla Kittelsengeita.

Eg har trudd at det var kunstmålar Theodor Kittelsen som eigde geita.

Men mor er født i 1914, etter at Theodor Kittelsen måtte fløtta frå Lauvlia og Sigdal.

Eg fekk inntrykk av at ho hugsa denne geita.

Derfor har eigaren helst truleg vori ein annan, kanskje ein slektning eller etterkomar som har budd i Sigdal?

Nok om det, denne Kittelsen eigde geita som vart satt bort til setring hjå Nord-Bjørgefolka ein sommar.

Til garden hørte det to setrar.

Langsetra heiter Nybu, og ligg omtrent ei mil "innpå mørkje ved Øgnevatn, mot Sigdalsdeilet.

Bufjell ligg "oppå høgda" omtrent halvvegs frå bygda, midt inne i det området som no er kjent som Rollagsfjell/Trillemarka.

Da Nybu ligg 2-300 meter lågare enn Bufjell, blir det fyrst grønt der.  fortss..

tilbake til 2011-1- startside