i området i flere uker i strekk, gikk han dit igjen om kvelden etter middagen var fortært og fått en velfortjent hvil.

Og i Bjørevannet den gang tok han mye stor fisk.

Han fisket på hopp som han sa; drog marken forsiktig over vannflata.

Han visste nok hvor fisken sto -denne karen.

Og tusener av fisk opp igjennom årene tok han også i Bjøreelva.

Men fisket sjelden mer enn til ei steikapanne om gangen.

Han ville ha fersk fisk......... så elven var hans spiskammer.

Fiskestanga "Fiskedreperen" som han kalte stanga, lå alltid på to spikrer som var spikret inn på veggen bak bolighuset.

Han hadde et hageareal, og der gravde han mark - og der tømte han alltid mark som var til overs etter fisketuren.

I tørre perioder vannet han dette stedet, derfor var det aldri problem med å finne mark til alle fisketurene.

Noen vei fra Bjøre til Eidalsroa var det ikke den gang.

Bare elghunden oppe på gården Grimeli kunne en høre i kveldstimene ved Bjørevannet.

Han traff nesten aldri folk på disse turene, for det var et stykke vei å gå dit.

En gang merket han det var noe bak ham - som om det var noen la åendene pa hans skuldre, men så ingen.

Etter denne hendelsen grublet han i mange år på hva det var.

Noe spesielt redd var han ikke, men tordenvær likte han aldri.

Han fisket mye i Puttane, noen små vann ost for Bjørevannet.

I dag er myra grøftet og noen fisk er neppe å se der lenger - men her var det mye ørret i mange år.

Om sommeren puslet han i ledige stunder med litt havearbeid.

Det var rips, solbær, gul bringebær (en gammel sort), poteter, gulrøtter og jordbær av sorten Abundance.

Det var en populær sort for mange år siden.

Hagesprøyte hadde han ikke, nei han slo spikerhull i bunnen av en fiskebollboks, og med vannbøtter han hentet nede i elven var det å ta boksen ned i bøtta og gikk så med den bortover radene - med vannbøtta i andre handa.

Av jordbær ble det noen år så mye at han solgte.

Som aleneboer kunne det kanskje bli ensomt i blant, men klesvask,

matlaging og vanlig husstelle krever je tid eg med mange hobbyer ble det likevel nok å gjøre.

Han var spesielt glad i trekkspellmusikk, eg hadde i yngre år en sveivegrammefon med datidens favoritter; Karl Jularbo, brødrene Sundquist, brødrene Hans og Gotthard Eriksen samt noen andre.

Han begynte å spille trekkspill i unge år - også til dans på Solgløtt.

Etter krigen spilte han mest på sin 3-rader.

Han likte også å spille lokale komposisjoner slik som Krøderminner og Raumyrslåtten.

En sjelden gang om sommeren tok han sykkelen eg syklet til øvre Krødsherad, til sin fetter Nils Bakken også en iverig trekkspiller.

Så da ble det nok mye trekkspillprat og trekkspillmusikk.

Treskjæring var en stor hobby

Kubbestoler, kopper,boller, tiner m.m. tryllet han fram.

Noen dreiebenk hadde han selvsagt ikke, nei det var enkel redskap, også ulike jern laget han selv.

Han kjøpte dreiejern og laget redskap.

Hans bestefar Ole Moon var en sjelden flink smed ifølge Krødsheradboka fra 1914.

Han lagde faktisk symaskin rundt 1860.

Anton rosemalte alt han lagde, og han rosemalte mange skap og kister for folk nede i bygda,men tok lite betalt for arbeidet.

Som han sa, "det er bare en hobby"

tilbake til 2011-1- startside