Hvem var Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887)?

Det faktum at en av datidens mest kjente arkitekter - Heinrich Ernst Schirmer - ble engasjert til å tegne ny kirke i Krødsherad, må vi anta at han kan kobles til Jørgen Moes bekjentskapskrets.

Schirmer har satt spor etter seg i norsk kunsthistorie som en av de store arkitektene på 1800 tallet, hvor han tegnet en rekke monumentale byggverk som vi fortsatt gleder oss over.

Schirmer var født i Tyskland, studerte ved kunstakademiet i Dresden 1831-34 og ved kunstakademiet i Munchen 1834-1837.

Etter en studiereise til Italia i 1837 kom Schirmer - på oppfordring av professor J .C. Dahl - til Norge og ble ansatt som slottsarkitekt Linstows assistent i Christiania i 1838.

Han medvirket bl.a. til innredning og utsmykning av Det kongelige slott.

I 1841 ble han engasjert for å utrede restaurering og reparasjoner av Nidarosdomen.

Her ble hans forste planer skrinlagt av kostnadshensyn, men han utgav sammen med historiker Peter Andreas Munch et plansjeverk over Nidarosdomen, noe som bidro til endelig oppstart av restaureringen.

Schirmers kunstneriske tilnærming til restaureringen kom i konflikt med antikvariske hensyn, og i 1871 ble han erstattet av Christian Christie som domkirkearkitekt.

Schirmer var imidlertid uvanlig produktiv, og vi kan nevne flere bygg i Christiania som er fra hans hånd:

Botsfengselet, Gaustad sykehus, St. Olavs kirke, Tangen kirke, Vestre Aker kirke, Østre Aker kirke, Rikshospitalet, og hovedbygningen til Nasjonalgalleriet sammen med sønnen Adolf (1879-81).

Heirich Ernst Schirmer.

Han hadde oppdrag i flere byer, bl.a tegnet han Hamar domkirke, og han bidro sterkt til å utbre sveitserstilen i Norge.

Schirmer gikk i kompaniskap med arkitekt Wilhelm von Hanno 1853-1864, og de tegnet en rekke jernbanestasjoner samt Trefoldighetskirken. ( kilde Wikipedia)

av Håkon Frøvold

Fredag den 9.februar gikk mine foreldre, Tonny og Olav Frøvold, til sengs kl 22.00 etter en lang arbeidsdag.

Jeg var 6 år den gangen og hadde lagt meg tidligere.

Strømmen hadde vært borte mesteparten av dagen og en blei døsig i det svake lyset fra stearinlysene.

En time senere brøt det løs.

Lyspærene sprang, de elektriske ledningene glødet og det sprutet ild fra kontakter og sikringsbokser.

Jeg 1å på et soverom i andre etasje.

Rett over senga var den elektriske inntakstavla og je bråvåknet av en gjennomtrengende dur og et gnistregn som stod ut i rommet og over senga jeg 1å i.

Jeg hoppet ut av senga og sprang ut på gangen der jeg møtte mor.

Vi tenkte å løpe ned trappa og ut, men det brant i ledninger på veggen i første etasje.

Det stod en separator på en benk i gangen nede og jeg så at far grep tak i ei bøtte med mjølk og kastet mjølka på flammene.

Gjennom mjølkestrålen fikk han et kraftig elektrisk støt og ble slått i golvet og ble liggende, halvt i svime.

Røyken bredte seg og brannen freste oppover veggene.

Mor tok tak i meg og løp inn på soverommet ved siden av, åpnet et vindu og kastet meg ut fra annen etasje og ut i snøhaugen.

Så hoppet hun selv etter.

Det var på høy tid for brannen hadde spredt seg så trappegangen var stengt.

Far kom seg snart på beina og prøvde å redde ut gjenstander.

Det måtte skje raskt så det ble tilfeldig hva han fikk tak i.

Det så vi dagen etter av de tingene som var spredd utover snøen på tunet.

Noen av de som kom til, hadde lagt merke til at det første de så var to skuffer fra et framskap , en radio og en elektrisk komfyr.

Men det brant alle steder så det var farlig og nærmest umulig å gjøre mer, så huset og det meste av inventaret stod ikke til å redde.

Mor og jeg gikk i djupsnøen i bare nattøyet og vi måtte prøve å komme oss innendørs et sted.

Men hvor skulle vi søke tilflukt?

Det lyste voldsomt opp av flere branner i hele øvre delen av Vestbygda.

Vi hørte duren fra den hissige brannen og fra fjøset hørte vi kuer som rauta og sauer som brekte.

Det begynte å brenne flere steder i låven, men far og bestefar satte i gang å kaste på snø så den verste brannen der strømledningene gikk inn i huset, ble slukket.

Det hadde også kommet til flere folk som hjalp til med å kaste på snø på stabbursveggen og låveveggen.

Andre steder i bygningen slukket brannen av seg selv, ventelig fordi veggene var så fuktige.

Hos oss ble to ungdyr og en hest drept, antagelig fordi de fikk strøm gjennom halsbandet eller gjennom vannrør til drikkekar.