Da bar han epler ned til båten for han skiftet til kirkeklær.

Med båten lastet med mange kilo epler gikk ferden til kirken.

Han kom fram for de fleste andre, og drev så salg av epler.

Han var stolt av eplene og fikk mye skryt av dem.

Min oldefar Ole Moen var organist i Olberg kirke på den tiden, og Jørgen Moe var prest den gang.

Kanskje kjøpte også han epler?

Til tross for at min oldefar hadde to surepletrær og to søtepletrær hjemme på bruket Metamoen på Rundskogen, kjøpte han epler.

Mange mente at Haugmann ikke var fint nok navn på en eplesort, så den fikk navnet Edengross - da skulle nok omsetningen øke.

Men det gikk ikke som tenkt, og navnet Haugmann ble igjen tatt i bruk.

Eplesorten skal ha kommet fram etter såing av frø ca 1850.

For så å ta vare på denne gode eplesorten har man tatt kvister (siste års skudd) og podet på frukttrær.

På den måten tok man vare på eplesorten Haugmann.

Om man sådde frø av Haugmann, ville en fatt en utspaltning.

Altså ikke samme eplene.

Det var jo presten Christian Teilman som startet Østlandets første planteskole på Kapellangården Komperud i Vestre Spone i 1872 som fikk fart på fruktdyrkingen her på Østlandet.

Han var utlært prest og hagebruker i København, og så hvor viktig det var å pode kvister av eplesorter på stammer som var avlet i norsk jord.

Tidligere var trær innørt fra utlandet og de klarte ikke frosten så bra.

Sorten Haugmann er hardfor og utbredt over hele østlandet.

Også i mange dalstrøk bærer treet godt utvikla frukt.

Sorten er lite kravfull og lett å dyrke.

I nedbørsrike somre kan den bli angrepet av skurv.

Grunnfargen er grønngul til gul, med rød dekkfarge på solsiden.

Fruktkjottet er midddels fast, mørt og saftfullt, med frisk søtsmak.

Rød Haugmann er mutant av Haugmann.

Etterskift:

Ingar Hellerud meddeler i brev av 2.nov. 09 at Haugmamn

treet på Buskerud Lamdbruksskole nå er hugget ned.

Anders Skrede, opptegnelser 1897

Vi bringer noen flere historier 0m Iver Olssen Kolsrud fra lærer Skredes opptegnelser.

Iver Olssøn Kolsrud (f I686) var gift 1. gang med Else Andersd Berg på Kolsrud men de hadde ingen barn.

Else Andersd døde i januar 1733 og Iver Olssen ble gift 2. gang med Sara Alette Maass.

De fikk et dødfødt barn som ble begravet 3. desember 1736.

Sera Alette døde like etter og ble begravet 14. desember s.å.

Iver Olssen ble gift 3. gang med Dorothea Selene Karre i 1739.

De fikk heller ingen barn (kilde Andreas Merch, Sigdel og Eggedal bind II side 137-141)

Om Iver Olssen

Det fortelles om ham, at da hans kone bragte et dødfødt barn til verden (1736) og herunder døde selv, sad han og vuggede det døde barn efter at moderen var død, for at få det slig til at barnet havde overlevet moderen.

Og hendes slegt fikk ikke det minste.

Jordemoderen fikk en slump penger for at tie stille.

Da Iver Olssen døde og skulde jordes ( 6. juli I 758) , fulgte 2 korper liget med høie skrig lige fra hans gård og til Kirkegården på Holmen.

Idet liget kom til skillet mellem hans eiendom og naboens på Kolsrudbrekka stansede hestene, og verken hug eller slag kunde få dem til at gå igjen.

Man gjorde da korsets tegn, leste fadervor osv., men heller ikke det hjalp.

Så blev der tilsidst ytret:

Når det ikke kan gå i Guds navn, så får det gå i Fans navn.”

Det hjalp.

Da gik hestene.

Iver Olssen kjøpte opp alle kirkene i segnet med tilleggende garder i 1723 ( Holmen, Eggedal og Olberg).

Etter hans enkes død i 1777 kjøpte almuen kirkene tilbake.