Under Norefjell 1/1995 har også en artikkel om Ole Klabo skrevet av Andreas Mørch;

" Hjulmakeren på (Grenskogen, (Ole Olsen Klabo".

Her skriver blant annet Andreas Mørch:

”Det var så at far (Albert Mørch) var med i styret for Gamlehjemmet sist i 1920 åra.

Det kom bud til ham at det var noe Ole ville snakke med ham om.

Det viste seg at han hadde hatt Buskeruds Blad i "all si ti som han sa.

Nå syntes han at han, som var over de nitti, burde få bladet gratis.

Det blei sendt søknad til bladstyret, det kom svar tilbake:

Jo, Ole skulle få "Busken "fritt levert resten av leveåra sine.

Han var en flittig avisleser og fulgte godt med i det som rørte seg i distriktet.

Han som så mange andre her i den tida sa det som en æressak å kunne betale for seg på Gamlehjemmet, da var en ikke på fattigkassa.

Ole O. Bakken hadde ei samtale med navnebroren Ole O. Klabo.

Gamle Ole hadde ikke noe imot "å komme i bla " bare alt var sant og riktig.

Denne gangen var han ikke fornøgd.

Det kom bud etter far igjen.

Nå var det korrespondenten for "Busken " Ole hadde for seg.

Han syntes de kunne skaffe seg folk som fortalte sanninga.

Og når de tok inn "slekke ongjiplingar" måtte det bli gæli.

Snart kom det han satt og verka over:

Ole O. Bakken hadde glømt å få med at Ole betalte for seg på Gamlehjemmet.

Det trengtes altså et tillegg til intervjuet.

Det kom og alt var bra. "

Vi i "Under Norefjell" tenker at kanskje Halvor Kvisles intervju i 1933 var det som Andreas Mørch her viser til og som rettet opp situasjonen.

Haugmann eple

av Ingar Hellerud. Modum

Denne eplesorten blir neppe dyrket i moderne frukthager i dag.

Men rundt på Østlandet finnes fortsatt trær av sorten Haugmann.

Til Skinnes gård i Krødsherad kom for mange år siden Ole Syvertsen fra Nes i Hallingdal.

Fortsatt ser en Haugmann i villahager og på gårdsbruk som her på Rosthaug Videregående skole avd Buskerud ( tidligere Buskerud Landbruksskole) Foto I.Hellerud

Han var født i 1808 og skulle nå bli husmann på Skinnes gård.

Det sies at han var arbeidsom og nøysom.

Han dyrket opp husmannsplassen Haugen og bodde der.

Sammen med kona fikk han to sønner, men dessverre døde kona tidlig.

Begge sønnene fikk utdannelse, de ble lærere.

På Haugen var det fem eplesorter, og det ble sagt at hagen var pen der den 1å 4-500 meter ovenfor Krøderfjorden.

Alle fem trærne hadde forskjellig frukt.

Det var to epletrær med sure epler som visstnok ikke var særlig spiselige.

To tæer bar vanlig frukt.

Og så var det treet med sorten som fikk navnet Haugmann.

Til lenge etter 1900 sto treet fortsatt i hagen.

Allerede i 1907 var treet si stort at ingen kunne favne om det.

Men i 1950 begynte treet å bli redusert.

Det ble sagt at Ole Syvertsen Haugen var ivrig kirkegjenger.

Og for å komme til kirken måtte de som bodde på vestsiden av fjorden ro over for å komme til Olberg kirke.

Så om høsten da det var kirkedag var Ole tidlig i Aktivitet. forts..