Det er ikke billig å bo på gamleheimen; men gamle Klabu’n har banket sammen så mange penge at han godt kan betale for seg om han blir 100 år gammel.

Han liker sig godt; synes kanskje av og til at reinsligheta går vel vidt; men det ender bestandig med at søster Hildur og han er bestevenner.

Hans datter som bor i Oslo spurte om han ville flytte derinn: men det vilde han ikke.

"Det blir bare å skarre ein gamal skrått frem å tebars. der ein e utslitin ske beina kvile; i heimbigdas jord", - sier gamlingen og han vet kva han vil.

I kveld skal du fortelle mig noe fra gamle dage!.

"Å har du au hau te å høre gamle evur!

Ja du får legge flaska bort i skuffen for mig da, je likar ikkje atte dessa gamle beina gjør streik for det er noe je aller ha vøri med på sjøl". - -

Gamle Ole Klabo er godt kjent med både Sigdal og nabobygdene.

Han var på alle auksjoner og det var han nødt til "skulde folk bli kvit alt skrape", sier han sjøl.

Somme tider tjente han ingenting og somme tider tjente han dobbelt så meget, forteller han.

Har du gått mye på skole? spør jeg.

"Å ikkje no avæles mye.

I Klabu var omgangsskolen ei viku ana hver år å da veit du det drog ut for ein blei prest.

Det va helst som gamle Simen Dælagarn sa å saga på samma budorda støtt.

Det var gamle Kleivern (Ole Kleiva) som va skulemester på Greenskauen i den tia ;å dom lærte ikkje mi måfå i skulen da.

Det va bare han Per Sætra ån Krestoffer Skuggeru som lærte å skrive.

Etter gamle Kleivern, som ble øggelig gamal, blei Erik Braatalia skulemester.

Han var bror has Anders Braatalia som va formann i Sigdalslaget i Amrikka.

Denna Erik’n va seminarist; men han sto inkkje lengen kula.

Han kjørte møllom isen på Sonerenå drøknas.

Gamle Kleivern va nå bare heimjordt skulemester han; men flink van å jefta sei jolendan va ein å firsenstjuge år år gamal me ei som va 16 år - -.

I Lyngdal hadde dom au ein heimgjort skulemester som ette Ola Sjursen.

Gamle Letmolin sa at ingen hadde så billige handverksfolk som Lyngdalingane, for gamle Sjursen var oppfødd på noen få besmarpund med mjøl å enda så blein både skulemester å klukkar.

Han va hål te å skrive gamle Sjursen.

Ein a slektningane has ette Kristoffer Olsen Teigen, han va au skulermester på skauen.

Han va så hål te å tala denna Krestafførn å dan slutta på Greenskauen blein klukkar i Nykjørke".

- Var det mye bjønn i gamle dar? spør jeg.

"A ja du veit det slang.

Det kom eingong ein norskamerikaner heim te mei, han hadde slik ei svær børse å je tru nok de hadde vøri fali for bjønn om’n hadde råkan".

Han fikk ingen bjønn kanskje? spør jeg.

"Å nei da!

Det va forresten ikkje bare bjønn han kom te Nørje for.

Han va blitt gla i ei jente før’n reste å denna jenta hadde’n kosta på ein onge, å nå ville han se hås ho hadde det.

Han hadde nok litt te overs for detta kvinnfolke.

Men han kom forseint.

Jenta va jift å væl forsørd å da va de han la sei på bjønn" - slutter gamlingen.

Slik kan han sitte å småprate å leve opp igjen ungdom og gamle dage.

Når han blir 100 år har han sikkert fortalt mig mange "evur" fra de gamle gode dage.

Horgesæter, 15. jan. 1933, 1/2vor

***

Etterskrift:

Ole O. Klabo var født 1842 og døde 1940 (98 år gammel)

Stykket er gjengitt i sin helhet fra et avisutklipp, hvor vi dessverre mangler avisens navn, men det er mest sannsynlig fra Buskeruds Blad.