Magnhilds tidligere mann Einar bor i Vennesla - han har giftet seg igjen og har to barn.

I 1968 reiser Magnhild igjen til Amerika, hun bor hos Edel og jobber på gamlehjem.

Einar- Edels far kommer også - han er skilt fra sin siste kone, og igjen frir han til Magnhild -og enda en gang får han hennes ja.

Det går ikke noe bedre denne gangen - Magnhild innrømmer at hennes ekteskap nr to er hennes livs tabbe - og etter tre år skiller hun seg og drar hem til Norge.

7. september 1973 hopper hun på en buss for å reise til Sigdal, hun er blakk, skuffet og ydmyket.

Nervene er i ulage og hun er blitt 60 år.

Hun får bo i ei lita hytte ved Mollerud, dit Astrid ble bortsatt.

Hytta er både kald og vindfull, og Magnhild bestemmer seg for å bygge nytt hus.

Hun plages av tunge tanker og tror at husbyggingen kan gjøre at hun får noe positivt å tenke på.

Hun kjøper tomt i Kringstadfeltet, begynner byggingen i 1973, flytter inn høsten 1974 og skylder kr 325.000.

Hun arbeider pa Granli (Sigdalskjøkken) til hun er 68 år, fortsetter som hjemmehjelp i kommunen til hun er 83, først et halvt år hos Sigurd Tveiten i Eggedal, så 15 ½  år hos fru Brynslund, det blir 16 år i kommunal tjeneste etter hun ble pensjonist, - men da blir hun alvorlig syk.

Legen kunne fortelle at alt var utslitt - hjerte, ledd, ja alt.

I 2006 betalte hun siste avdrag pa huslånet, 93 år gammel, og i 2008 solgte hun huset og flyttet til omsorgsbolig.

(Tenk at komme til Sigdal alene, uten nettverk, uten penger og jobb- men hun greide det.)

Jeg tror forklaringen på at Magnhild har greid seg så bra er at hun aldri gir opp.

Hun har ikke hatt noe støtteapparat - det har hele livet vært slik at det var hun som hjalp andre.

Jo mer jeg lærer dette menneske å kjenne, jo mer unik ser jeg hun er. forts..

Tenk hva hun har opplevd - jeg må beundre henne!

Magnhild var også formann i Sigdal pensjonistforening i 6 år, og hun har mange år vært aktiv skuespiller i amatørteater sammen med Gunhild Rinden, Kirsti Skålien og Magnhild Frøvoll.

For oss som var så heldige å få være med å feire hennes 80-års dag på Frydheim eller hennes 90-års dag på Samfunnshuset i Prestfoss og hørte alle talerne som roste henne, - ja, vi ble glade og stolte.

Talerne var folk som hadde lært Magnhild å kjenne etter hun kom til Sigdal i 1973 , men Magnhilds liv er mye mer - noe jeg håper dette portrettet har avdekket.

Da Magnhild hadde sitt nye hus ferdig, kom broren Ola og flyttet inn - han døde i 2008.

Magnhilds datter Edel fikk kreft og døde i Amerika i 2008.

Nå er det bare Hjørdis igjen av barna, hun bor i Vennesla og besøker ofte sin mor, de betyr mye for hverandre..

Anders Skrede, opptegnelser 1897

I opptegnelsene etter lærer Skrede finner vi også noen små notater om Vatnås kjørka

Vatnås - 1

- Kristoffer Klinkestad f. eks. husker godt at der gikk ry af Vatnås Kirke som lovekirke.

Hans forældre har fortalt ham, at da han var spædbarn var han syg i længere tid, og saa bragte foraeldrene ham til Vatnås kirke, og lod ham smette "gjennem et hul" i altertavlen.

Det skulde være helsebod.

(Kristoffer Torgersen Klinkestad fra Høgmoen, 1832-1911)

Vatnås - 2

- Halvor Myrhagen har fortalt at i hans barndom hendte det at han satte syge folk der skulde til Vatnåsmesse over elven ved Solumsmoen.

(Halvor Kittilsen Myrhagan fram Solumsmoen, 1832-1913)