Magnhild Linde, Sigdal

av Kolbjørn Sønsteby

Jeg sitter og skal skrive portrett om Magnhild Linde.

Jeg fornemmer mer og mer at jeg har en norgesmester foran meg, en anonym mester - ikke mester i noen vanlig disiplin, men i "arbeidsprestasjon".

Jeg kan ikke forstå det finnes noe menneske som kan fremvise noe lignende.

I 74 år var Magnhild i arbeidslivet, (det dobbelte av hva som er vanlig i dag) og i mange år hadde hun to jobber samtidig, og arbeidsdagene har vært lange.

I et vanskelig ekteskap slet hun hardt for å skaffe mat og klær til barna - og det i en tid hvor sosiale velferdsordninger var ganske ukjent.

Hun har opplevd fattigdom på sitt verste, men det til tross -Magnhild klager ikke.

Det får fatale følger, hun aborterer, hun får sterke blødninger, doktoren blir budsendt, -doktoren kommer først neste dag, men da er mora død.

Tragedien skjedde 21. desember 1916, Magnhild sier hun husker dette.

"Ho mor lå i kammerset, hennes ene ben stakk fram under teppet, jeg kjente på det og kjente det var kaldt.

Jeg la over et klede og sa til de som var i stua at de måtte være stille for nå sov ho mor - jeg forsto ikke at hun var død.

Dagen etter ville de legge mor ut i 1åven - noe jeg protesterte veldig på - det var altfor kaldt å ligge ute"

Tre år senere giftet hennes far seg igjen med Anne Tuko fra Lyngdal og etter et år fikk de en datter Ingeborg.

Anne var syklig - noe som resulterte i at Magnhild fikk ansvaret for dyra de dagene hun ikke var på skolen.

Det var ikke noe godt forhold mellom Magnhild og stemora - og sistnevnte var ofte stygg i munnen overfor jentungen.

Stemoras helbred ble bare dårligere og en søster kom for å pleie henne og bo der.

Det forårsaket plassmangel da det bare var to små rom i Granstuen.

Magnhild var nå 9 år og broren Ola 6½, de ble bortsatt på Jelstad på Vestre Spone, hvor Magnhilds tante bodde (søster av hennes mor),

Der var det arbeid fra tidlig morgen til sen kveld.

Når ungene ikke var på skolen, hadde de ansvaret for dyrene, for hakkelsskjæring og vannhenting.

"Vannhentinga var det verste, for vannet måtte vi hente i en brønn nede ved elva, det var lange og bratte bakker.

Om vinteren brukte vi kjelke som vi hadde vassbutter på.

Det var forferdelig slit og vi gråt mye."

Magnhild skulle også lage mat for 4 voksne, sogar middagsmat - ja, det ble mye rar mat forteller Magnhild .

" De to åra på Jelstad skulle jeg gjerne vært foruten" - sier Magnhild "vi var barneslaver".

Hjemme i Granstuen var stemor sengeliggende, hun døde etter 17 års ekteskap.

Magnhild fullførte folkeskolen i Lyngdal, hun var glad i å lese, skrive og regne, men likte ikke friminuttene.

Grunnen var at hun ikke kunne leke, hun hadde aldri lært det...forts side 19