Det har nok vært tilfeller av at det har vært overledning som har gjort at høyspent strøm har kommet inn på lavspent fordelingsnett, og at det har skjedd antennelser, men ikke i et slikt katastrofalt omfang som her.

Det må ha vært en serie uheldige omstendigheter som førte til dette.

Strømmen hadde vært utkoblet i Eggedal på grunn av en ledningsfeil i Sigdal.

Strømmen ble koblet inn ved 23-tida og det var da det hele startet i Vestbygda..

Det ser ut til at det var det store snøfallet som satte det hele i gang.

I de timene strømmen var utkoblet snødde det uavbrutt våt, tung snø som la seg på trærne og på ledninger og isolatorer.

Sannsynligvis er det blitt en overledning på høyspentlinjen, slik at høyspentlinjen på 21000 volt begynte å gløde, og en av fasene falt ned og var kommet i direkte kontakt med lavspentlinjen.

Enkelte har sagt at det skal ha falt et tre over ledningene i transformatoren pga snøtyngden og dermed forårsaket denne overledningen.

Det er bare en slik direkte kontakt som kan forklare den veldige strømstyrken som kom inn på fordelingsnettet.

Det var sikkert sikringer og andre foranstaltninger som teoretisk skulle hindre slikt, men det har hendt andre steder at overspenningssikringer har brent seg fast ved særlig voldsomme kortslutninger.

Også telefonnettet ble overelektrifisert.

Et eller annet sted hadde det blitt en overledning og dette førte til antennelse på gårdene Båsen og Skåla.

Disse gårdene fikk strømforsyning fra en egen transformator, slik at her var det bare en strømfarende telefonledning som var brannårsak.

I øvre Skåla begynte det å brenne langs telefonledningene på ytterveggen av hovedhuset, men der hadde ingen gått til sengs enda så her ble brannen slukket med en gang.

På samme måte startet det å brenne ved telefonkontakten på kjøkkenet på gården Båsen, men ble raskt slukket.

I alt ble ni personer husløse, og som måtte få seg midlertidig husvære.

Gjenoppbyggingen startet sommeren etter og hovedbygningene i Bøle og Berget var klare til innflytting julen l95l.

Størrelsen på flokken

Det var som nevnt ca 1000 dyr laget hadde startet med, og som ble drevet fra Lesja i 1954.

En del av disse rømte til Hardangervidda, likevel øker flokken naturlig nok, fordi de fleste simlene kalver hver vår.

Ved årsskiftet 1956 - 57 anslår laget flokken sin til 1200 dyr.

For året 1961 har antallet kommet opp i ca 1700 dyr.

Det kan se ut til at flokken har holdt seg noenlunde stabil på dette nivået fram til avviklingen.

Det synes likevel å framgå at det ikke har vært lett å ha full oversikt, pga. vanskeligheter med tellingen, og en kan vel gå ut fra at flokken til tider har vært noe større.

Gjetere

Laget hadde på det meste 4 faste gjetere i arbeid.

Ellers var nok 2 til 3 mer vanlig.

I årsmeldingen for 1961 ser vi at det har vært vanskelig å få gjetere.

Fra juni/juli 1962 var det 4 faste gjetere + ekstra hjelp periodevis.

I 1øpet av 1963 har laget hatt 8 mann i arbeid.

I årsberetningen for 1964 kan vi lese at gjetere fra nyttår -64 var:

Artur Holtan,

Gunnar Storli

Fra v. Ivar Marken, Ellef Medalen (bak), Reidar Juvet, Borgar Kolbjørnsrud, Hallvard Nørstebø, Arvid Juvet, Gunnar Storli (bak), ukjent.

Reinsdyrflokken i bakgrunnen.

Gjeterne benyttet nok forskjellige husvære rundt omkring i fjellet til overnatting og hvile, men det var på Flatvollen "hovedkvarteret" var.

Flatvollen og Flenten seter tilhører gården Nordre Stavn i Flå, og på Flatvollen bodde Turid Stavn på denne tida. forts side 13..