2009-1-5

Videre gikk det over Gjendetunga til Eidsbugarden, men over Gjendetunga fikk de uvær og måtte vente på godvær.

Magnar Hansen forteller at de lå i Gjendebu i 14 dager før de kunne dra videre.

Den videre ferd gikk langsmed Tyin og gjennom Tyinkrysset og over Filefjell.

Ved Tyinkrysset møtte det opp en reins-gjeter fra Hemsedal ved navn Johannes Grøthe.

Han var kjentmann på den siste del av turen.

Vi har ikke sikre opplysninger om akkurat hvor turen gikk videre, men vi vet at de dro over Fillefjell og sørover fjella mot Hallingskarvet.

Det er blitt sagt at de reiste gjennom Folarskard, men dette er tvilsomt.

Harald Bryplass fra Geilo (f. 1923), som selv har vært reinsgjeter i Hallingdalsfjella i mange år, husker godt Norefjellreinen.

Han var også med og gjette på Norefjell i kortere perioder.

Han tviler sterkt på at de valgte ruta gjennom Folarskard på vinterstid, men mener de dro øst om Hallingskarvet, over Hovdestølen og Prestholtseter, under Ustetind og forbi Bruslettstølen.

Videre krysset de riksveien ved Bruvoll og dro ut Dagaliåsen, på isen langs Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden, over Langedrag til Reinsjøfjell, hvor ferden stoppet i første omgang.

Flokken holdt seg visstnok her det første året.

Reidar Juvet fra Eggedal,( f.1925) var i flere år engasjert som regnskapsfører for tamreinlaget. forts.

Tamrein ved Gråfjell

2009-1-6

Fra 1965 gikk han inn som andelshaver, i det han overtok andelen til Per Gaupar, som døde et par år før.

Juvet var for øvrig den eneste "lokale" som var medeier i laget.

Han forteller at de første årene rømte en del rein tilbake den veien de var kommet, og inn på Hardangervidda.

I lagets protokoll for 1955 står bl.a.:

Tapt blant villrein 42 dyr.

I 1958 frykter man at 100 dyr har reist til vidda, senere samme år er nevnt 100 - 150 dyr.

I 1960 står det at laget har mistet ca 400 dyr.

Dette må da være summen gjennom flere år.

Hvordan gikk det ellers med tamreindrifta på Norefjell?

På lagets første årsmøte, som ble holdt på Sokna 24. mars 1955 beretter lagets første formann Paulus Holtan at det hadde vært et meget vanskelig år med "mye slit og store økonomiske løft."

Han gir likevel uttrykk for optimisme når det gjelder den fortsatte drift.

Men problemene er nok ikke over for laget.

Særlig ser det ut til at beiting på ulovlig grunn har skapt vanskeligheter.

I årsberetningen fra 1957 ser vi laget er anmeldt av ingeniør Bille samt 4 "eiendomsbesiddere" i Flå for ulovlig beiting.

I 1958 kom inkassokrav fra Skurdalen og Dagali Tamreinlag på havneleie.

Laget har også selv en fordring på Trio Tamreinlag på 5 dyr som ble igjen på overfarten fra Lesja til Vågå, men denne ble ikke inndrevet før den var foreldet.

På et styremøte i 1960 blir Egil Høghaug valgt til å møte i forliksrådet i Nesbyen for å forhandle med grunneierne der.

Dette gjelder sikkert også ulovlig beiting.

Allerede samme år, på årsmøtet, beslutter laget å "søke å avvikle flokken så snart som mulig og på beste måte".

Problemene synes tydeligvis å bli for store.

Det skulle likevel gå hele 8 år før flokken ble nedslaktet, det skjedde høsten/vinteren 1968.

Men i de mellomliggende år er det stadig nevnt i årsmøtereferatene at man skal forsøke å avvikle.

Merking

Merking og kastrering av reinen skjedde for det meste på sommerstid, men det ble også merket om vinteren.

I utgangspunktet var det årskalven som skulle merkes, men det var nok ofte man ikke fikk merket alle.

I 1959 kan vi lese i årsberetningen: " i år er det merket 322 kalv, men en god del kalv er umerket.

tilbake til 2009-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 7