2009-1-3

Tamreindrift på Norefjell 1954-1968, del I

av Knut Aabø

Det er mars 1954.

En liten gruppe menn driver en stor tamreinflokk over fjellet fra Gudbrandsdalen, og målet er Norefjell.

Karene går på ski.

De er slitne, for det har vært en lang tur med reinen, som de har drevet hit, fra fjellet mellom Lesja og Ottadalen.

Det har tatt nesten 3 måneder.

Nå har de fått uvær og det er vanskelig å holde reinen samlet, selv om de har hunder til hjelp.

Noe av reinen blander seg med villrein på vidda.

De kommer også i kontakt med reinflokker fra andre tamreinlag, og det samme skjer her, de mister noe av reinen som blir igjen med de andre flokkene.

Men de er snart ved målet,som er Reinsjøfjell/ Norefjell.

Det er viktig å nå fram før isen begynner å gå på vatna. Og de klarer det.

Like før påske er de framme, og kan hvile ut.

Dette er starten på en 14 år lang periode med tamreindrift på Norefjell.....

Skal vi søke opprinnelsen til tamreindrifta på Norefjell, må vi til Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1950 tallet.

Stiftelsesmøte for A/L Norefjell Tamreinlag ble avholdt på Vågåmo den 5. mars 1954.

De frammøtte var: Paulus Holtan, Hallvard Nørstebø, Erik Stavheim, Guttorm Kornkveen, Ragnar Runningshaugen, Egil Høghaug og Per Gaupar.

Samtlige gikk inn i laget som andelseiere.

Foto Egil Stovern

2009-1-4

Alle var gudbrandsdøler så nær som Egil Høghaug, som var fra Sokna

Her gikk den i to år på fjellet mellom Lesja og Skjåk.

På denne tiden ble Lesja Tamreinlag oppløst.

En del av denne reinen ble så kjøpt til og lagt sammen med Røros-reinen.

På nyåret i 1954 startet drivinga av Norefjellflokken som den ble kalt, sørover og vestover.

Hvorfor ble Norefjell valgt som nytt beiteområde?

I følge Sissel Runningshaugen, enke etter Ragnar Runningshaugen, var hennes mann noen år tidligere på en tur til Norefjell.

Den gamle reinsgjeteren, han startet som reinsgjeter i Bøverdalen allerede som 12-13 åring, så at her ville det være fint å ha rein.

Dette ble selvsagt formidlet til de øvrige kompanjonger.

Det var en flokk på ca 1000 dyr som ble drevet fra Lesja til Norefjell/Reinsjøfjell.

Turen tok 3 måneder, og var sikkert strabasiøs nok.

De nådde fram akkurat til påske.

De som var med og dreiv var Paulus Holtan, Ragnar Runningshaugen og Martin Bakken fra Bøverdalen, Hans Frøyse fra Lom og Guttorm Kornkveen fra Lesja. Per Gaupar, som var noe eldre enn de andre, hadde bil og kjørte rundt med mat og utstyr til reinsdriverne.

Han trefte dem bl.a i Tyinkrysset og i Hemsedal.

Paulus Holtan, som var same, opprinnelig fra Fauske, men nå bosatt i Lom, var nok den som hadde mest erfaring og ekspertise i tamreindrift, og vi må regne med at han fungerte som bas for denne forflytningen.

Fra Lesjafjellet ble reinen drevet over Slådalen og Finndalen, og videre over Ottadalen.

Men her ble det problemer.

Hans Frøyse fortalte en gang på 90-tallet:

Det første problemet vi støtte på var at vi fikk ikke flokken over Ottadalen, fordi reinen "trådde".

Det vil si at den ville tilbake dit den er kommet fra.

Dette stemmer med hva Magnar Hansen fra Lom forteller:

" De dreiv i 14 dager med å få reinen over Ottadalen."

Hansen er for øvrig formann i Lom Tamreinlag pr i dag (2008) og har svært god kjennskap til tamreindrift, og også bakgrunnen for Norefjellflokken.

Da endelig Ottadalen var forsert, gikk ferden videre omtrent etter følgende rute:

Opp Sjodalen og videre vestover etter Gjende.

 Det var naturligvis islagte vatn på denne tiden og disse ble i stor grad benyttet som "ferdelsårer".  forts.

tilbake til 2009-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5