2008-2-5
|
Gjenstander - inventar i Eggedal gamle kirke av Sigrid Kvisle Inventar fra Eggedal gamle kirke som ble overlatt Universitetets Oldsakssamling før kirken ble revet i 1881, er Krusifiks (UO 10786) Rester av et krusifiks (UO 10787) Maria med barnet (UO 10785), Jaeobus Major, se under Norefjell l/2008 (UO 24768 ) I boken Norges Kirker, Buskerud av Sigrid og Håkon Christie l981, finner vi følgende beskrivelse av krusifikset: |
Krusifikset fra Eggedal Stavkirke er i Universitetets Oldsakssamlinger ( reg.UO 10786) "Krusifiks (UO 10786) fra første del av 1200-årene, muligens fra Rhintrakten. Skåret i bjerk, rett holdning, armene er skåret for seg og felt inn i ryggen. Tornekrone med tykk fletning, har lokker som faller ned på begge skuldre, svak antydning til bukmuskulatur og markering av hofteben. Lendekledet faller nedover venstre kne og er heftet opp i valk rundt livet, med overhengende trekantet flik og med sløyfe på høyre hofte. Føttene står parallelt på liten fotplate. Farvene er mikroskopisk undersøkt av konservator Leif Plahter som har påvist at krusifikset er overmalt i middelalderen. Ansiktet har hatt en eldre opptegning i sort. forts. |
2008-2-6
|
Krusifikset fra Eggedal gamle kirke Øynene har vært åpne, øynebrynene har hatt en annen retning, skyggen under underleppen har vært bredere og, sittet høyere. Opprinnelig har hår og skjegg vært brunmalt. Senere er håret under tornekronen malt gult mens håret for øvrig er blitt forgylt. Skjegget er samtidig blitt forgylt og har fått detaljert tegning i sort. Tornekronen, som antas å være sekundær, har opprinnelig vært gressgrønn. Kroppen har delvis sin opprinnelige karnasjon. Blodstripene har opprinnelig hatt en mer orangerød farve. Lendekledet har vært gyllent. Knuten og den overhengende fliken har sin opprinnelige røde farve. Korset er rødbrunt. Opprinnelig har det vært mørkerødt med 25-28 mm brede grønne kantstriper med hvite ornamenter. Figurenes mål: h 86 cm." |
Ola O. Bakken har også skrevet om krusifikset i Buskeruds Blad, 8. januar 1945 En fremragende kunstners verk "Krusifikset, slik som slektene har båret det med seg gjennom hundreder år, møter vi også i dag, så vel på kirkens alter eller vegg, som i det stille kammer hos en lengtende og søkende menneskesjel. Millioner av hender er rakt opp mot den utformede Kristus, under den dypeste sorg og fortvilelse, - men vel også under takk og lov. Krusifiksets senkede hode er det siste som tusener av mennesker har sett for de lukket sine øyne i døden. Krusifikset har fristet forskjellige skjebner gjennom de religiøse og kunstneriske tidsperioder. Også ved framstillingen av den korsfestede har det vært det næreste samarbeid mellom kirken og kunsten. |