For første gang har det vært bil på tunet i Finnerud.

Det var et lite vårtegn, - et lite bud om lettere forhold også for de menneskene som har funnet sin heim der inne.

Tuftene er gamle, som på de fleste rydninger.

Over 300 år er gått siden den første finnen ryddet seg plass i sydhellingen her.

Jaget av overmakten fant han her en fredet plass i stillheten.

Fred og ro har alltid fulgt stedet, men forholdene er tungvinte.

Det er det som er vanskelig i vår tid.

De gamle dør bort og de unge reiser ut.

Så da går det ikke så lenge før de gamle tuftestiene er grodd ned.

 — Det heter at "en svale gjør ingen sommer", og det kan vel heller ikke sies at en bil på tunet i Finnerud, presset fram av en læge som skal redde en småjente, er noe tegn på utvikling i videre forstand, men den kommer i allefall på sin måte med bud om en sommer.

 (0.0.B-n)

Etterskrift: Magnhild (Bolstad) Rustand husker ennå dette som hendte.

Hun hadde tarmslyng, og hadde ligget med store smerter i flere dager.

Hun greide derfor ikke å spise - og var blitt veldig utmattet.

Drammen sykehus gjorde de en rask operasjon på ca 25 minutter -

sydde 32 sting - lenger turte ikke legen holde på fordi hun var så svak.

Det ble derfor en ny operasjon etter 1-2  måneder.

Da hun sku hjem igjen fra sykehuset ble hun båret på ryggen..

Elektrisk strøm kom til Finnerudskogen først i 1958 og bilvei fra Sigdal i 1963.

Dr Paul Albert Larsson ( 1916-1997) var sønn av overgartner Leonard Paul Larsson (Lidkøping) og Thilla f Klabo (Sigdal).

Han var privatpraktiserende lege i Sigdal 1946-1950, gift med Marie f Sønsteby fra Krødsherad i 1951.

Dr Larsson bodde og virket i Oslo resten av sitt liv

Glad i tobakk

Litt vest for den nåværende kirkegard på Solumsmoen lå en husmannsplass, Kittilsmoen.

Husmann var Kittil Halvorsen f. 1789 og Kari Andersdatter fra Bakke på Modum, f.1808.

Kittil Halvorsen var murer, han la opp grunnmuren til Holmen kirke.

"Han var og slakter, dyrlege og milebrenner.

Han var så lomsk tel å bruke tobakk.

Han jikk en søndagsmåra tel Numedal for å brenne miler.

Men søndagskvelden merka’n at’n hadde glømt tobakken.

Han kom himatt mandagskvelden.

Da hadde’n eti opp lommene i vesten og var aldeles utsulta på tobakk."

Solumshengslet, til daglig kalla Skredderen.

Iver Olsen Kolsrud bygde her til skredderen sin som var fra Danmark.

Iver Olsen hadde altså egen skredder.

Så var’n så fæl til å stæla, denne skredderen.

Nå kjøpte’n sei en bonke me fint blått kle, han Iver Olsøn - og sku ha kløft sei tel klær.

- Je har hørt du er så flink tel å stæla, sa’n te skredderen, men er’u nå og fur å stæla til en klæning me je står å ser på, så skar u få’n. -

Ja, dam prata, å skredderen kløfte.

Det vart att en så passe liten rest tå bonken, den hevde’n ut gjennom glaset å sa at bikkja sku ha’n.

Men da Iver Olsøn kom i nye klær ved kjørka, så møtte skredderen au opp i maken.

tilbake til 2008-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 33