Linden i Ørgenvika

av Magne Løiten

Vi har klippet fra Drammens & Oplands Turistforenings årbok for 1924:

"Det ser ut som at lindetrærne trives udmerket i Buskerud.

Drammen og omegn er ikke lenger alene om å ha kjempetrær av denne art.

I Krødsherad er man nylig blitt oppmerksom på en storartet vakker ældgammel lind.

Den har kolossale dimensjoner og overgår endog Strøtvedt-linden i stammeførhet.

Treet står på Kristian Ørgenvikens eiendom straks ovenfor hovedveien nær gårdens huse.

Mange reisende vil sikkert ha lagt merke til dette veldige tre.

Stammen måler nesten 7 meter i omkreds 1 m fra jorden.

Treet er indhult 6.5 m opefter stammen.

Hvor hullet slutter utgår grenkransen til en svær busket krone.

Det hele rum er så stort, at det i gamle dage bruktes til et slags vedskjul av gårdens beboere.

Omtrent midt inne i hulningen er det nu vokset op et nytt lindetre, hvis krone har funnet veien ut i lyset gjennem en åpning.

Ørgenvik-linden er litt videre i Stammefang enn kjempen på Strøtvedt  (den var 6,35 m)

Noget mål på kronens høide er ikke blitt opgitt. forts.

Men da den ser meget robust ut, tør det hende at man her virkeli

har funnet Buskeruds største - og kanskje ældste lind.

Det synes selvsagt at dette sjeldne og ærværdige tre bør fredes og bevares som et naturminne."

Dette treet lever også i dag i beste velgående på nordre Ørgenvika.

I 1996 ble det tatt ei ny måling av treet.

Omkrets i brysthøgde 6,80 m, og trehøgda 21 m.

Det sies at lindetreet er omkring 1000 år, og linden i Ørgenvika er da trulig det eldste lindetreet i Norge.

Lindetreet trives best på tørre, lune steder i lavlandet, og er i Norge vanligst på Østlandet og langs kysten til Nordmøre.

Lind var i norrøn mytologi et hellig tre, og knyttet til kjærlighetsgudinnen Freya.

Mens mennene ofra til eika for å bli fruktbare, vendte kvinnene seg til linda i samme ærend.

Ei lind ble ofte planta ved tunet for å verne husa mot lynet.

Lindeblomst er brukt som medisin mot mange plager.

Den gamle postveien mellom Christiania og Bergen gikk gjennom tunet i nordre Ørgenvika.

Et sagn sier at når soldater rei forbi, stoppet de for å pusse messing og annet metall på utstyret sitt.

De brukte basten av lindetreet til dette.

Lindebast har fra gammelt hatt mange forskjellige bruksområder.

Reip og tauverk fra lind er kjent fra 8-900 tallet.

Ved utgravingen av Osebergskipet og Gogstadskipet ble det funnet tauverk av lind.

Lind er også mye brukt til treskjæring og dreiing, det er lett å skjære, og virket er lett i seg sjøl.

tilbake til 2008-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5