Av 0.0 Bakken, Buskeruds Blad 13. april 1949

"Som en bulldozer brøytet brannbilen seg i vei opp gjennom bakkene fra Kroken på vei til Finnerudskogen.

Bak oss, nedover Kroksjordene, slynget det seg to dype grøfter, det var sporene etter de tunge tømmerbilene som to eller tre ganger hver dag hadde hentet sine lass like inne ved Finnerudtjern, — som igjen er et resultat av den nye traktorveien som strekker seg fra Kroken og inn gjennom skogene.

Nå var vårbløyta satt inn for alvor og lastebilene hadde gitt opp for et par dager siden.

Grunnen til at den knallrøde bilen til Sigdal Brannkasse for annen gang hoppet og danset innover markene, var at vesle Magnhild ( Bolstad) der oppe på Finnerudskogen var så syk, og at vel ingen annen bil kunne forsere denne veistrekningen i slikt føre.

I vogna var han som hadde den vanskelige oppgaven å skaffe oss fram til Finnerud med liv og lemmer i behold, Einar Rolfstad dr Paul A. Larsson, som stengte døra midt i kontortiden, Anders E. Finnerud og underskrevne.

Anders Finnerud startet fra skogen kl 07.25 og var i nærmeste telefon nede i Sigdal da klokken var vel 8.

Vanlig en og en halv times marsj.

 - Slike turer har folkene der oppe hatt mange av, år etter år, sønn etter far, når livet hang i en tråd.

Sykdommen tar så lite hensyn.

Den firehjulsdrevne vogna freste fram over flaberg dekket av hålke, vabbet seg fram over  myrer fulle av småskog, - og stadig nærmere grenda kom vi.

På Langemyr vred Einar bilen opp av sporene og brøytet så videre ved siden av veien.

- Husk på hva slags folk du kjører, sa jeg.

-Jeg tar alle hensyn svarte han.

-Så var vi på Finnerudtjern, der vi skulle sette bilen.

Oppe i bakkeskråningen lå Finnerud-geårdene badet i vårsol.

Hist og her Iå det enda noen snøflekker og de lyste hvitere enn vanlig mot det gråbrune underlaget.

— Skal vi ikke prøve å kjøre lenge, spurte Einar.

— Det går ikke, snøen er for stor på myra sa Anders. - Da kjør vi da fortsatte Einar, - og vi kjørte.

Bilen var en mester til å vabbe snøhaugene, og over kom vi.

Men der var det verre:  Bratt nedenfor og bratt ovenfor, - og alt for smalt i mellom.

Gang på gang rente bilen på og like så ofte gikk den tilbake, men så kom den .

Så gikk den løs på bakken, og for første gang svingte det bil inn på tunet i Finnerud.

- Stor begivenhet, men dempet begeistring, da det innenfor var en liten jente som måtte bli med oss ned til bygda for å fortsette videre til sykehuset i Drammen.

 Skolen var begynt om morgenen.

Nå fikk skolebarna fri for å betrakte det røde uhyret som sto like utenfor skolestua.

Og så skulle læreren, Einar Ruud, inn til doktoren han også, for han hadde veltet på motorsykkel dagen før, og så var det ene beinet blitt noe ulaga etter den reisen.

- Jeg har fire barn her, og så vidt vi vet nå, blir det fire barn i skolen i seks år fremover, sier Ruud.

Men jeg synes det er så sørgelig med skolen på Greenskogen, fortsetter han, at det skal bli slut der borte.

Det er den andre skoleposten til Ruud, og heimgrenda hans.

- Eilef Finnerud har også et bein som er skadd, - og kommer under behandling med det samme.

Det er en viss spenning da bilen glir utover bakken igjen - hvorledes vil den vesle jenta klare transporten til bygda? Spør vi oss selv.

Men Einar girer og bremser, og demper støt og  ryst så langt som mulig, og alt går over forventning.

Vel sitter faren i en ubehagelig stilling, klemt opp mot det ene hjømet og med hodeenden av sykebåren i fanget for å ta av de verste støtene, men slik tenker en ikke så mye på nar det gjelder enten - eller.

Småjenta følger interessert skogen som glir forbi.

- Hun er på vei nedover og trærne er på vandring oppover.

Her har det vært stor skogsdrift i vinter, og i flere uker har biler og traktorer og hester fraktet den verdifulle lasten ned til bygda.

Magnhild Bolstad som 6 åring

En voldsom vind i fjor høst foretok tynningshogst, så det ble egentlig mer tømmer enn det var tenkt.

Vi svinger inn ved Kroken.

7 kilometer bak oss ligger Finnerudskogen.

Vel en halv time har vi brukt, og alt hare gått bedre enn ventet.

Om noen minutter får brannbilen avløsning, etter veltjent arbeid, for da kommer sykebilen.

tilbake til 2008-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

side 31