2008-2-11
|
Tidsperioder brukt i arkeologien.: Eldre steinalder......10.000 - 4.000 f.Kr. Yngre steinalder ..........4.000-1800 f.Kr. Bronsealder....................1800-500 f.Kr. Førromersk jernalder.......500 f.Kr.—0. Romersk jernalder .............0-400 e.Kr. Folkevandringstid.....400-560/570 e.Kr. Merovingertid...........560/570-800 e.Kr. Vikingtid......................800-1030 e.Kr. Middelalder.................1030-1536 e.Kr. Nyere tid............................1536-nåtid. |
Gjenstander fra smedgrava ved Haglebuvatnet.. Foto etter Hougen 1947. |
|
Folkeminne samla av Torleiv Hannaas 100 ar siden han samla folkeminne i Eggedal av Halvor Kvisle Historisk stoff og folkeminne kan ligge bortgjømt i samlinger, for så å dukke opp ved et tilfelle. I Bergen ligger ei lita samling folkeminne fra Eggedal og Sigdal, samla i åra 1908-11, av Torleiv Hannaas. Den ser ut til å ha vært ukjent for folk i Sigdal, medregna Andreas Mørch, til for noen år sia. Torleiv Hannaas, 1874-1929, var født i Setesdalen. Han var professor i vestlandsk målgransking, tilknytta Bergens Museum fra 1918, styrer av folkeminnesamlingen der fra 1921. (Bergens Museum var opptakten til Universitetet i Bergen.) Grunnla Norsk årbok 1920 og skrev om dialektene i Setesdal og Vest-Agder (Norske bygder 1, 1921, og Il, 1926). Formann i Noregs Mållag fra 1926 til sin død. |
Hannaas var gift med ei sigdalsjente (riktignok ikke etnisk sigdøling), Inger Yttreland, datter av læreren Svein Yttreland. Vi veit ikke om Hannaas gjorde samlearbeidet i Sigdal av rein interesse eller på oppdrag, men sannsynligvis var det interessen for folkeminne og dialekter som fikk han til å gjøre dette arbeidet på fritida. En del av stoffet vi finner i notatboka hans, er slikt en må vente å finne i ei hundre år gammel samling, historier om tuss og andre underjordiske, sagn, noe om skikker og tradisjoner. En del av dette stoffet er lite kjent fra før, men en del overlapper med arbeidet til Andreas Mørch. Blant det som må regnes som særlig verdifullt er oppskriftene av visetekster og stev. Et eksempel: Lindemans skreiv i 1867 opp tonen, men bare ett vers av balladen Kirstine og Herr Tugen (Liti Kjersti som stalldreng) etter Anne Olsd. Åsandeie. Hannaas skreiv opp det meste av viseteksten etter datter til Anne, Guro Ellefsrud - kanskje supplert av mannen Ola. |