|
"Det finnes enda folk i Eggedal som husker den trefiguren i gamlekirken som ble kalt "Sjøl-Jacob".
Sammen med kirken og de andre middelalderminnene ble også denne trestatuen
borte.
Men mens de andre inventardelene ble sendt direkte til Oldsakssamlingen, havnet
"Sjøl-Jacob" på loftet i den nye kirken.
Der lå den i fred og ro i mange år og ruget over sin hundreårige visdom.
Så, omkring 50 år etter at den ble tatt bort fra sin gamle plass i Eggedal
kirke, stiger den frammidt i hovedstaden, i 1930, dermed blir da den ærverdige "Sjøl-Jacob"
tatt vare på.
Noen særlig eleganse var det nok ikke over helgenfiguren, så noen spesiell
oppsikt vakte den ikke på den måten.
Men etter at den hadde funnet sin plass i Oldsakssamlingen ble den
foranledningen til at dr.
Eivind S. Engelstad skrev en avhandling i Universitetets Oldsakssamlings Årbok
1930 om "Jacobus Major" - et oppsett som senere ble utgitt i særtrykk.
Dermed kom da eggedølenes "Sjøl-Jacob" fra fjellbygdas 1300-talls kirke atter å
spille en rolle.
Og takket være dr. Engelstads grundige arbeid kan vi nå se Jacobus fra
Eggedal og de andre Jacobs avbildinger her i landet på rett måte. |
"Sjøl-Jacob" som figuren ble benevnt i Eggedal, den hadde sin plass i kirken på
kvinnesiden, like ved prekestolen, var altså en framstilling av St. Jacob.
Han var en av de 12 apostler og sønn av Zebedæus.
Etter hva dr. Engelstad skriver ble Jacobus til å begynne med dyrket som
apostel, men fra omkring år 1200 bare som pilegrimenes helgen.
Og den store valfarten til St. Jacobs grav i Santiago på kysten av nordvest
Spania, hvor også helgenens egen pilegrimsstav ble oppbevart i Katedralen,
forteller tydelig at St. Jacob spilte en
betydelig rolle gjennom flere århundrer.
Og at dyrkelsen av denne helgenen også har vært ganske betydelig her i
landet, forteller således statuen av Jacobus Major i Eggedal stavkirke.
En liten kirke i en trang fjelldal, langt unna de store allfarveier.
Selv for 6-700 år siden var ikke veien lenger mellom det sollyse Middelhavet
og den dype dalen under Norefjell.
At kunstneren selv hadde stått ved St. Jacobs grav er vel lite trolig, men at
han har hatt et visst kjennskap til forholdene omkring disse helgenstatuer er
vel sikkert.
|
