Den gamle kirka som ble bygget ca år 1200-1300 må det ha vært litt dissens om hvor skulle bygges.

Det var bestemt til "en haug" helt syd på Frøvoldjordet ved vadestedet "Strengevad".

Den dag i dag kalles den kjørketomta, og stedet lå etter datidens veiforhold sentralt i bygda.

Her kom vinter- og rideveien fra Nord- og Vestbygda samt Midtbygda og nedre del av Eggedal.

Ved Hov-land var det et gammelt gudehov, og kanskje også noen mektige herrer som ville ha kirka bygget der.

Sagnet sier at materialer var samlet på "kjørketomta" , men natten før byggingen skulle starte ble materialene flytta til "Hov-land".

(Det var selvfølgelig de underjordiske som fikk skylda).

Kanskje var det av religiøse grunner

Kirka var bare ca 5 x 4 meter så det var nok ikke mange hestelassene.

Sagnet må sies å være historisk dokumentert!

Men byggeår er vel noe uklart.

I Universitetets Oldsakssamling er et utskåret dyrehode fra Hovland kirke datert til 1100 tallet.

Kanskje kan det ha stått på den gamle offerplassen?

Også en utskåret figur kalt " Sjøl-Jakob" datert til omkring 1300 kom fra Hovland kirke.

År 1336 er en "Sigurd Prest" nevnt på Hov-land, kanskje bodde han på Prest-garden, slik at navnet stammer fra den tiden.

Kirka var vel katolsk til Refomasjonen i 1536, da kongen overtok kirken, og det måtte betales Kongetiende som kirken måtte kreve inn av "allmuen".

Sagnet om gamlekjørka i Eggedal

av Bjarne Nerdalen

Foto: Eggedal stavkirke. Interiør fra koret mot vest.

Maleri av Ernst Josephson 1872

I 1723 fikk Iver Olsen Kolsrud (1685-1758)

overført et skjøte fra Kong Fredrik IV, men allmuen hadde nok stort sett vedlikeholdet.

Iver Olsen gav i 1720 en ny altertavle (denne er nå innsatt i den nye kirken).

Han følte kanskje noe for sin sjels frelse...

3 år før sin død opprettet han et gjensidig testamente med sin tredje hustru og også det halve "kongetiend".

Fortsatt var det bygdefolket som måtte ordne opp.

Etter reformasjonen 1536 ble kirken påbygget som korskirke med tårn.

Kirkegården var liten og dårlig med grus til gravene.

Så ble det muret en steinmur og kjørt på 400 hestelass med sand og leire fra Nedre Eggedal.

Denne kirkegården var i bruk til 1891.

I 1881 ble kirken revet og solgt i smått rundt i bygda.

Mye av dette er samlet inn igjen og brukt ved ombyggingen av den nye kirka som ble bygd på Teigehaugen i 1878.

Dette ble også kanskje avgjørende for veiene i bygda.

Den gamle veien gikk over kirketomta."

Gjenstander - inventar i Eggedal gamle kirke

av Sigrid Kvisle

I boken Norges Kirker - Buskerud av Sigrid og Håkon Christie 1981 finner vi opplysninger om gjenstander fra Eggedal gamle kirke som befinner seg på forskjellige museer.

I "Under Norefjell" vil vi ta for oss noen av de klenodiene som en gang var i bygdas kirker.

tilbake til 2008-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9