Nøddåp -stedfortredende dåp?

Gransker vi kirkebøkene nærmere, finner vi noe underlig:

Chrestian Andersøn Reedalen er anført i begge kirkebøkene som født 17. november og døpt 26. desember.

Faddere var Gunild, Berith Guri, Ole og Ola Andersen var bonde på Nore.

Samtidig med han drukna to av hans barn: Anders og Helge (Hælge - jentenavn).

Hvis visa stemmer så noenlunde med hva som virkelig skjedde, kan den kanskje tolkes slik at kona hans, Viil Andersdatter, ble berga fra vatnet.

Om noen av de andre barna til dette ekteparet var med og i så fall ble berga, veit vi ikke.

Navnet Kittil Haraldsen gir nok assosiasjoner hos noen, til en annen med samme navn.

Han var bestefar til Kittil Haraldsen Langebakke, spellemannen som omkom etter Raumyrdansen 1858.

Den eldre Kittil Haraldsen, var født 1738, i følge den første bevarte kirkeboka.

Altså var han 77 år, ikke 80. Han hadde vært i Tranga, plass under Ørpen.

Nå var han, som vi ser, i legd.

Etterlysning - Finnes det andre oppskrifter?

Veit noen noe mer om drukningsulykka i 1815?

Kjenner noen til denne visa?

Er det noen som har gamle, handskrevne visebøker?

De er av interesse i alle fall, ikke bare i det tilfelle at de skulle inneholde denne visa.

Ta gjerne kontakt med Folkemusikksenteret ( 32 71 13 00), eller med Halvor Kvisle (32 7103 66)

1.

Det var i attenhundrede og femten, det hendte så med dem.

De skulde over fjorden frem, de længtet mod sitt hjem.

under 1. vers (mellom notelinjene) er skrevet til et ekstra vers:

En vise vil jeg sjunge som er så sørgelig.

Det er alt om de mennesker som i vandet måtte bli.

2.

Hans venner bad og sagde: "Lad oss ei reise frem!" Men han sa: "Jeg vil hjem i denne kveld, om jeg skal svømme frem."

3.

Han så sine børn i vandet lå, det gjorde hans hjerte sårt. Han sagde: "Gud hjelpe mig, arme mand, for mine børn små!"

4.

0, Jesus, gid du ville, så gjerne som jeg vil, forlade mine synder og sende hjelpen til."

5.

Da hjelpen kom, da folket så, at de vilde redde der. Han råpte og bad: "Ta henne først, og lad mig blive her."

6.

Hans hjerte var til hende så, han bad for hendes liv. Om hendes hjerte var til ham, det ved Gud i Himmerig.

7.

Og konen hun blev reddet, det var ei hennes skyld, Men mannen måtte blive der og ende der sit liv.

8.

Alle ???? de skulde, se hit, han fremrakte sin hånd, for vilde de da hjelpen kom, han sank til havsens bund.

9.

"Farvel min egtemage for en tid og stund. Vi levde her til sammen, på denne verdens grund.

10.

Jeg venter en større glæde, vi lengter efter den hos Gud, vår fader kjære, som lever i himmelen"

11.

De soknet og de ledte, alt i det kolde vand. Da fant de dog hans lille søn, det var ved nyttårs stund.

12.

De alle bleve glade, og alle sagde så: "Ja, Gud er den bedste mand, det kan du lide på."

13.

De soknet og de ledte alt i det kolde vand. Ja tresenstyve favner før de ham kunde få.

14.

Da de mente ham å fa, de alle sagde så:

Ja, Gud han er den beste mand, det kan du stole på.

15.

"Farvel mine søsken tre for hver tid og stund, vi levet har til sammen her på denne verdens grund.

16.

Vi samles ikke mer her på denne verdens ø, for våre mange venner som sørger for vår død.

17.

Vi venter en større glæde, vi lengter etter den, hos Gud vår fader kjære, som bor i himmelen.

Mit navn vil jeg ei skrive, det kun tilhører mig.

tilbake til 2008-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 33