2008-1-15

Kullgroper blir otte undersøkt ved at man benytter gravemaskin og graver bort halve gropa.
Det er gjort her med ei av kullgropene på Haglebu.
Kullet som er igjen blir da tydelig, og man kan avgjøre størrelse og form.
Samtidig kan man ta ut gode prøver til datering. Foto: KHM.
Jernvinna i Norge
|
Siden tidlig på 1900-tallet har jernvinna vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser i Norge. Man antok at høydepunktet for produksjonen her til lands var i vikingtiden fordi det i denne perioden er mye jerngjenstander i gravene, men dette synet er nå mer nyansert etter at det de siste 30-40 åra har vært en rekke undersøkelser i Midt-og Sør-Norge og bruken av C-14 metoden til datering. I forbindelse med Hallindalprosjektet på slutten av 1980-tallet ble det registrert cirka 150 jernvinneanlegg og mer enn 450 kullgroper i Hallingdal, som ikke ligger langt fra Sigdal og Haglebu. |
Mange av dateringene fra disse anleggene er fra 500-750 e.Kr. Dette er i en overgangsfase da ovnene fra eldre jernalder går ut av bruk og man går over til de som er vanlige for yngre jernalder og tidlig middelalder. Smedgrava fra Haglebu kan trolig dateres til midtre del av merovingertid (600-700-tallet), og denne sammen med enkelte av anleggene på Haglebu kan være interessante med tanke på endringer i jemproduksjonsteknologi, men også generelle samfunnsendringer i denne perioden. ( Fortsetter i nr 2/2008) |
"Maleren Kjell Lodberg Holm er blitt Eggedøl"
Har fått sitt eget vakre hjem og har ikke lyst til å flytte tilbake til Oslo -
Av 0.O.Bakken, Buskeruds Blad, 11.februar 1961
|
"Chr . Skredsvig skrev om Ernst Josephson: Fra sin Norgestur talte han meget om Eggedal, om de dype, kjølige juv, hvor selv den høye midtsommersol aldri nådde til bunns. - Det var Josephson, men det er mange andre kunstnere som har talt og skrevet om Eggedal. Skredsvig selv vendte tilbake gang på gang, for til slutt å stoppe for godt. Flere av den gamle generasjons mestre fant noe i den vesle fjellbygdas natur, og mange yngre har sluttet seg til rekken. Men la oss villig innrømme at de fleste er "flyttfugler", de stopper en kort tid og drar så igjen. Men inntrykkene fra fjellbygden tar de med seg, og de drar dem nok i mange tilfelle tilbake. Kjell Lodberg Holm kom som blottende ung til Eggedal første gangen, og i tre somre ferierte familien i Medalen i Nordbygda. Da krigen kom, måtte hans familie, som så mange andres, forlate hjemmet i Oslo, og flyttet opp til Øvre Sigdal, der de i flere år bodde på Gunnerud. |
Allerede i barneårene hadde inntrykket av fjellbygdens natur festet seg i hans sinn, og etter som årene gikk, ble han mer og mer akklimatisert, slik at han levet seg mer og mer inn i dalens miljø. Helt fra barneårene hadde gutten vist anlegg for tegning, og 16 år gammel begynte han på tegneskolen. Han malte flere bilder i 15-16 års alderen, og faren som selv var interessert i maling, hadde god kjennskap til Skredsvigs kunst. Dette var det vel også som gjorde at de fant veien til Sigdal og Eggedal. Kjell Lodberg Holm har alltid syns det er vakkert i disse to bygdene, og han føler at han har funnet noe i naturen her. Noe som har gitt gjenklang i sinnet hans. I dag er Kjell Lodberg Holm ikke noe ukjent navn blant våre yngre malere. Sin utdannelse fikk han ved Kunstakademiet, og var elev av Per Krogh, Jean Heiberg og dansken Georg Jacobsen. |