Og tilfeldig ble nok ikke helgenskikkelsen skåret.

Sin misjon hadde den, og de muntlige skildringer som ble båret med fra Spaniakysten, la nok også sitt skjær over St. Jacobs statuen i Eggedal kirke.

Dr. Engelstad sier at det kan ikke være tvil om at den er norsk.

Skikkelsen fra Eggedal viser oss Jacob stående, med lang kappe ordnet i fine former.

Høyt på hodet har han en lavbremmet hatt med skjell foran.

Dette skjellet var tegnet som pilegrimene fikk med seg fra Santiago som bevis for at de hadde besøkt stedet.

I den høyre hånden holder han staven og i den venstre boken.

Ved venstre siden henger brødposen.

Statuen var i det senere blitt dekket med oljemaling, og da den ble tatt vekk viste det seg at statuen ikke var blitt pusset etter skjæringen.

Sporene etter kniven steg tydelig fram.

Hår og skjegg er skåret til på en elegant måte.

Kunstnerisk sett rager figuren fra Eggedal ikke særlig høyt, men interessant er den.

Også ved det at den på en verdig måte slutter seg sammen med de andre helgenskikkelsene fra vår middelaldertid.

Lokalt har den sin kulturhistoriske interesse, for den er et viktig trekk i den store helheten som danner det fullstendige bildet av eggedølenes gamle ærverdige gudshus.

Derfor er vi takknemlige for at dr. Eivind S.Engelstad har analysert dette arbeid og andre lignende som finnes i landet vårt på en slik illustrerende måte.

For først da får de handgripelige ting som er formet ut for hundrede år siden, slik som "Sjøl-Jacob", liv og full verd."

0.0.B-n

"Han va ei god ongeskremme"

skriver Andreas Mørch om Sjøl-Jakup i Sigdal-Eggedal bind V, s. 844, og gjengir fra samtale med Marte S. Båsen i 1928:

"Inni kjørkja va det ein trefigur, han Sjøl-Jakop, døm kalla.

Han sto der me ein fotsi kjole, me salmebok i nevan og stav

Kjolen va raumåla. Vi va så redd'n Sjøl-Jakop me vi va små.

Vi hadde nok væl auga me hannom nå vi va i kjørkja.

De va som'n følde ein me auga støtt".

I løpet av seks uker på sensommeren 2006 ble seks jernvinneanlegg og mellom 20 og 30 kullgroper fra ca. 600-1450 e.Kr. arkeologisk undersøkt i regi av Kulturhistorisk museum i Oslo.

Bakgrunnen for dette var at et hyttefelt skulle fortettes, og fornminnene i området ble undersøkt før de kunne frigis.

Haglebu ligger i Sigdal kommune, cirka 850-900 moh. Dette fjellområdet ligger mellom to dalfører; Numedal i vest og Hallingdal i øst.

I området, som er preget av skog, myrlendt terreng, fjellknauser og enkelte mindre vann, er det flere sætre.

Fremstilling av jern

For å fremstille jern trenger man malm, enten i form av myrmalm eller bergmalm, og brensel, det vil si ved eller kull.

Teknologien for å utvinne jern fra bergmalm hadde man ikke i Norge før oppstarten av de første bergverkene rundt år 1600 e.Kr.

I følge Ole Evenstads avhandling fra 1782 ble malmen først spadd opp av myra før den ble røstet. Når malmen røstes blir den brent.

Jernvinna på Haglebu, del I

Av arkeolog Unni Grøtberg

tilbake til 2008-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13