|
Gården har vært i den nåværende slektseie i omkring 100 år. Etterskrift (fra Andreas Mørch II/ side 287-288) Kristen Rolvsen bytta bort Nedre Reistad i 1819 til enke Gunhild Steingrisd. Reistad. Hennes mann Torger Haldorsen solgte i 1836 til lensmann Adam Hjort for 800 spd., denne til lensmann Christian Otto Tandberg for 1700 spd i 1845. Fra denne tida er arresten i 3. høgda I bygningen. Enke Charlotte Amalie Tandberg solgte i 1847 til Reier H. Hunstad for 1700 spd. Plassanebygningen gjenreist på museet i Sigdal. ( av Sigrid Kvisle) I 1983 ble bygningen gitt til Sigdal og Eggedal Bygde-museum. Ved nedtaking og merking ble den meget godt dokumen-tert av Fortidsminneforeningen i Buskerud under ledelse av Jo Sellæg. Bygningen lå lagret på museumsområdet i 15-16 år før man så mulighetene for å få satt den opp igjen. |
Det var i 1998/99 i forbindelse med 1000-års markeringen at Sigdal kommune valgte Museet til sitt 1000-års sted, og at Plassanebygningen skulle gjen-reises. Tanken var at den skulle brukes til formidling av gamle håndverkstradisjoner. Det var vanskelig å skaffe kvalifisert hjelp til å få materi-alene vurdert, men i 2001 kom vi i gang. Uenighet om plasseringen forsinket arbeidet, men i 2003/2004 ble bygningen reist. Nå pågår innredningsarbeidet, og man håper å kunne ta bygningen i bruk i løpet av sommeren 2007.
i l. etg. får vi håndverksutsalget (fra Berganstua), en liten kafe og et kjøkken.
i 2. etg. er det et rom for tresløyd og et for vev og søm m.m.
i 3. etg. skal arresten innredes med lokal kriminalhistorikk. |
|
Ole Bjørnsen Smedsrud småbruker, smed og organist av Ingar Hellerud Oppe på Rundskogen bodde det for mange år siden en mann med gode evner. Denne mannen het Ole Bjørnsen Smedsrud. Han kjøpte bruket Metamoen, og selgeren av bruket var Erik Andersen. Sistnevnte hadde sittet med eiendommen bare i to år, og han hadde kjøpt den av Ivar Jensen og kona Gunhild, som utvandret til Amerika med sine fem barn i 1852. Metamoen har fin beliggenhet ved Bjøreelva. Da Ole B. Smedsrad overtok eiendommen, tok han navnet Moen. Han var en stillferdig mann og lite pratsom, han ble gift med Kari Oladatter Bratterud. Ole Moen gikk ofte og grublet på forskjellige ting, og som enkelte andre prøvde han seg også på evighetsmaskinen - Perpetum Mobile - men fikk det ikke til. Det var som smed og organist han ble kjent, og som smed var han sjelden flink. Han laget låser, nøkler, beslag, bjelkemål, vinkler, fangst-sakser, tømmersakser, svijern og økser av ulike slag. |
Ikke minst merkeøkser og biler. Nils Dynge, som var eier av Dynge Gård, fortalte i 1986 (da var han 86 år) at han ofte så på smeden da han smidde. For Nils og andre gutter gikk ofte ned til Jokerudhølen for å bade, og da gikk de forbi smia. Og når smeden hadde laget ei merkeøks, ja da var det å gå ut og prøve øksa på tømmerveggen. Og veggene var da også fulle av merker etter de ulike øksene. Hver skogeier hadde sitt merke, og tømmeret ble jo fløtt nedover i vassdraget. Da var det for de som jobbet med tømmerfløtinga å få sortert tømmeret slik at det gikk til rette mottager. Ole Moen laget også ei gulvklokke. Han laget selve urverket og kassa, og selve urverket ble dratt av sandposer. Han var flink til å lage veggskap, nauer og trau. Han laget også en symaskin som ble flittig brukt av etter-kommerne. Men hans sønne datter Olava Moen (Hellerud) fortalte for noen år tilbake at den var nok kastet, sannsynligvis på elva. fortss.. |