|
Jeg våger den påstand at temmingen av de enorme vannmassene i Ramfossen er den største erobring kryllingene har gjort. I tillegg kommer at denne elektrisitetsproduksjonen ikke forurenser miljø og klima, råstoffet (vannet) er billig og evigvarende. Det gir en god følelse når utnyttingen av andre energikilder gir forurensing og problemavfall. Jeg anbefaler interesserte å studere jublileumsskriftet Krødsherad Everk 1919-1999. Grimesaga av Håkon Frøvold Denne saga lå ved elva Grima som kommer fra Greenskogen. Saga blei drivi med vasskraft, og kaltes ei flomsag fordi den var avhengig av stor vassføring til drifta.. Helst ble vårflommen benyttet til skjæring, men også hvis det ble mye vann seinere på året, kunne saga gå. Da kunne det samles opp vann i sagdammen som lå helt inntil saga i den øvre enden. Saga stod ved en foss like ovenfor stedet der elva munner ut i Simoa. |
Dette var en naturlig plass å sette ei sag på, og det viser seg at dette har vært sagplass fra tidligere tider også. I bygdehistoria til A. Mørch blir Grimesaga nevnt første gang i 1834. Den siste Grimesaga ble satt opp i året 1900, og var ei romslig oppgangssag. Den inneholdt to rammer, der den ene ramma kanta inn stokken og den andre ramma skar bord. Sagbygningen var 17 m lang og 9m bred, og fikk noe seinere også innmontert ei saglinje med sirkelsag. Det er ukjent hvem som var snekker og satte opp sagbygningen, og som laget den delen av innredningen som var av tre. Men smiarbeidet ble utført av Hans Erik Solberg og Karl Kleven. Karl var da bare 17 år og var med som smeddreng. Karene stod i Kolsrud-smia, og det var gårdene Kolsrud og Green som eide saga. Lars Tangen var sagmester og var den som reparerte og holdt saga i stand. Det var drift på saga fram på 1930-tallet. Etter at strømmen kom i 1923, dukket det opp flere sager som ble drevet med el-kraft og dermed avtok aktiviteten på Grimesaga. |
|
Med saga ute av bruk, mistet den mye interesse og oppmerksomhet og forfalt mye framover mot 1960. Da ble den overlatt til Sigdal museum. Museet hadde ikke økonomi til å få satt den opp og dermed ble den gitt videre til Drammen museum. Saga ble revet i 1960, transportert til Drammen der den lå lagret i 20 år. Drammen museum hadde imidlertid fatt ei oppgangssag fra Eikerbygdene så derfor var ikke saga fra Sigdal så interessant lenger. Dermed ble det bestemt at saga skulle fraktes opp til Sigdal museum. |
Der lå den til høsten 2005 da den ble kjørt opp til Eggedal mølle der den nå ligger lagret. Og da begynner Grimesagas nye liv. Meningen er at den skal settes opp igjen og komme i drift igjen som museumssag. Vi kan si at oppstarten alt så smått har skjedd, tomta skal opparbeides og fundamenteringa skal begynne i sommer. Arbeidet går videre framover og ventes å være ferdig sommeren 2009, da oppgangssaga igjen skal skjære plank og bord, riktignok med kraft fra vannet i ei annen elv enn der den begynte for over hundre år siden. |