I dag produserer Ramfoss mange ganger dette, - men dette til tross, må mye av eiernes kraftbehov dekkes av kraftkjøp utenfra.

Kjøpet av Ramfoss træsliperi var en kjempeinvestering for Krødsherad kommune, - nå ble kommunen også industri-herre, - tresliperiet ga 45 arbeidsplasser, det måtte kjøpes tømmer, - og alt skulle skje i kommunal regi.

Det ble i 1916 bestemt å bygge elektrisitetsverk som en selvstendig enhet utenfor sliperiet.

I tillegg kom stikking av kraftlinjer og bygging av disse.

Finansieringen måtte baseres på lån, - store lån.

Realiseringen av planene møtte mange problemer, - driften av sliperiet gikk dårlig, ja, også elektrisitetsverket gikk med underskudd.

Det var sterkt skiftende tider økonomisk, stor optimisme og høykonjuktur fram til 1920, deretter overskudd.

Først i 1928 viser kraftanleggets regnskap overskudd.

Hele tiden ble all strøm solgt, ja de måtte avvise nye abonnenter.

Samtidig klaget mange abonnenter på prisen.

Nå var vi inne i de harde trettiårene.

Ramfoss ble underkastet flere ombygginger og utvidelser, - den siste og største fant sted i 1961, da ble også Krøderen regulert.

Grunne partier i vassdraget ble gjort dypere slik at fjorden kunne tappes lenger ned.

Dermed ble Krøderen en av Norges største lavlands-bassenger med 1.691 mill. kbm.

Krøderen tappes ned på etterjulsvinteren, reguleringen av Krøderen sikrer driften til alle nedenforliggende kraft-stasjoner.

Etter reguleringen fungerer også Krøderen som flom-sikring.

Når Oslo Lysverker har regulert alt ovenfor Nesbyen er det bare nedbør nedenfor tregrensa i Nes som kan lage flom i Krøderen.

Dette er mye av forklaringen på at vi ikke opplever flomkatastrofer av store dimensjoner.

Krødsherad kommune disponerte fra 1916 Ramfoss, -men hadde ikke behov for all kraften og ønsket medeiere.

Først ute var Modum, fra 1955 kom Buskerud fylke og i 1958 kom Sigdal med.

Eierandeler i dag er:

Buskerud fylke 36%

Modum kommune 36,25

Krødsherad kommune 18, 17%

Sigdal kommune 9,4%

Sigdal hadde i lengre tid ønsket å bli fullverdig partner, - men deres søknad ble møtt med skepsis.

Kryllingene var redd deres andel ville bli redusert med den andel Sigdal fikk.

Det endelige resultatet ble at Sigdals kvote skulle fordeles forholdsvis på eierne.

Dette ga da ovenstående eierandeler.

Her noen data om kraftstasjonen, se side 139.

Totale investeringer i Ramfoss har vært 39,5 mill kr.

Verdien i 1999 antas å være over 200 millioner kroner.

Ramfoss kraftlag er gjeldfritt.

Selvkost kraftpris var i 1999 6,3 Øre/kwh.

Krødsherad Elverk er et av landets mest forbrukervennlige elverk med lave priser, det er kommunalt, og det tjener gode penger.

 Ja, hva mer kan man ønske seg.

Jeg våger den påstand at temmingen av de enorme vannmassene i Ramfossen er den største erobring kryllingene har gjort. fortsss..

Ramfoss krafverk 1961

tilbake til 2007-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 23