Reist til minne over Lensmann Aalde og Lensman Solumsmoen.
De falt på sine poster 22.8. 1926
|
for å gå til skogs, det ble sagt at mye av skogsbæra råtnet denne høsten. En dusør på 3000 kroner ble utlovet for tips som kunne føre til pågripelse. Alle aviser, både lokalpresse og riksaviser var fulle av stoff fra jakten. Også rømlingene holdt seg opp-datert ved å stjele aviser i postkassene på sin ferd østover inn i Sverige. Seinhøsten tok de seg inn i Norge igjen, etter noen ukers vandring i Sverige. Nøyaktig to måneder etter udåden ved Vågård, så en bonde i Årbø i Aremark røyk fra et kaffebål i skogen. Denne gangen var det ikke falsk alarm. Med lensmannen i spissen ble de to omringet. Unggutten overga seg, men Svensson rømte selv om han ble truffet av et haglskudd. Han ble forfulgt av politihunder i to timer, inntil han ble omringet vid Aremarksjøen. Da han skjønte at alle utveier var stengt, satte han revolveren for pannen og skjøt seg. |
Den 19 år gamle Sigurd Madsen tilsto å ha skutt på begge lensmennene, og senere en serie innbrudd sammen med Svensson. Han ble i lagmannsretten dømt til fengselsstraff på livstid, denne ble senere stadfestet av Høyesterett. Den 22.august 1981 ble en minnestein avduket av justisminister Bjørn Skau på stedet der de to lens-mennene falt 55 år tidligere. Det ble også satt opp to trekors til erstatning for de to som hadde stått der i mange år, på de stedene der lensmennene Aalde og Solumsmoen falt på sine poster. John Solumsmoen var født i 1892, og ble bare 34 år gammel. Han var ugift. Han var sønn av Olaus T. Solumsmoen, 1856-1943 og Johanne Johnsd. Åsterud, 1858-1943. John var den 6. i rekken av 8 søsken som vokste opp på gården Flomnes på Solumsmoen. Kilder: 800 år i Kongens Tjeneste, Ringerikes lensmenn 2002. Div .klipp fra Drammens Tidende. |
"Bli lys" og "det ble lys"
|
av Kolbjørn Sønsteby Det er ikke Tyri sin lysfabrikk på Krøderen jeg har i tankene, men alt lyset kraftstasjonen i Ramfoss produserer og hvordan temming av disse naturkrefter bidro til å gjøre livet enklere og bedre for oss alle. Klipp fra jubileumsskriftet Det var selvsagt Thomas Edisons oppfinnelse av gløde-lampen som revolusjonerte behovet for elektrisk kraft, - og Norge med sine mange vassdrag bød på store muligheter. Det forundrer meg at verdens første kraftstasjon først ble bygget i New York i 1882, altså bare drøyt hundrede år tilbake i tid, - det er ikke lenge siden. Første kraftstasjon i Norge kom i 1885. I Krødsherad kom første kraftstasjon i Ringneselva ca 1900, - deretter min bestefar, Anders O. Glesnes kraft-stasjon i Glesneelva i 1902, deretter kraftstasjon i Bjertnes-bekken i 1910. Dette var små private kraftverk, ca 40 hk hver, det alt vestentlige ble benyttet til lys. |
(Et unntak var Flagliens mekaniske verksted som flyttet til Glesne og fikk strøm fra kraftstasjonen der.) Behovet for mer elektrisk strøm var stort og mange planer ble lansert. Kommunen oppnevnte komite, og 1916 1egger den fram forslag om å kjøpe Ramfoss Tresliperi. I dag som vi høster fruktene av et regulert vassdrag med stabil elektrisk kraft virker det rart at helt fram til 1889 var vannmassene i Krøderen ubenyttet, men dette året ble Ramfoss Tresliperi anlagt ved Ramfoss. Spørsmålet komiteen stilte seg var hvordan man kunne finne "avsetning for slike enorme kraftmengder". I følge ing. Sætermoens beregninger fra 1915 ville kraft-stasjonen gi 6000 hk. I dag produserer Ramfoss mange ganger dette, - men dette til tross, må mye av eiernes kraftbehov dekkes av kraftkjøp utenfra. forts. |