av Ingar Hellerud

For mange år siden gikk det en mann rundt omkring i bygdene her i Buskerud med en brunbjørn, som mannen leide i kjetting.

Og bjørnen hadde munnkurv på seg, slik at den ikke skulle få bitt.

På enkelte plasser ble det holdt oppvisning, som på Dynge gård på Rundskogen.

I november i året 1892 kom mannen leiende med bjørnen opp til denne grenda under Norefjell.

Nils Dynge som var eier av gården i 1968 fortalte historien.

Han husket dette godt selv om han var bare 9 år den gang.

Det ble holdt oppvisning i Karistua, og mange kom for å se bjørnen som var stor av vekst.

Det var også lagt opp til at noen kunne prøve sine krefter på bjørnen.

Den første som ville prøve seg var en ung mann, Gudbrand Kittilsen
Plassen.

Men det ble ikke lange turen før Gudbrand ble kastet av.

Som mange andre kryllinger utvandret han snart til Amerika.

En annen ville ta ryggtak med bjørnen.

Det var lærer Pletan, en kraftkar fra Eggedal.

Han var lærer ved Rundskogen skole, som lå like ved Dynge gård.

Bjørnen sto på bakbena da Pletan tok tak.

Men da ble bjørnen hissig.

Og med den ene labben flerret bjørnen av trøya.

Noe mer skjedde ikke i denne brytekampen.

Det siste bjørnen underholdt med var å danse "kjerringa med staven".

Og med stangen de brukte til å hente vannbøtter med danset bjørnen rundt på golvet.

Etter denne oppvisningen ble bjørnen flyttet til bryggerhuset og bundet forsvarlig.

Eieren gikk så ned til butikken på Ler for å kjøpe brød til bjørnen.

Men da han kom opp til Dynge igjen hadde bjørnen slitt seg.

Eieren tok en staur og slo til bjørnen for å ia roet den.

Stauren knakk tvers av, men bjørnen ble bundet.

Dagen etter var det kommet nysnø og mannen tok bjørnen og leide den ned til bygda.

Det var rart å se, fortalte Nils Dynge, for i snøen var det fotefar etter en mann og en bjørn der de vandret side om side ned mot bygda.

av Magne Løiten

I Ådalen hadde de i lengre tid vært plaget av innbrudd og skapsprenging, men ingen var hittil pågrepet.

Etter et innbrudd i en landhandel i Ytre Ådal natt til 2 1. august 1926, ble det stjålet bl.a. dynamitt og morakniver, et pengeskap sprengt, og tyvene fikk også med et større pengebeløp.

Politiet intensiverte nå jakten etter det de mente var to personer som sto bak innbruddsraidenen.

Politibetjent Grylling og lensmann John Solumsmoen drev ettersøk hele lørdag den 21. til langt på kvelden.

De hadde fulgt ei rute der de mente tyvene mest sannsynlig hadde gått.

John Solumsmoen var lensmann i Haugsbygd, men skulle denne helga avløse sin seks år eldre bror Torger, som var lensmann i Ådal.

Neste dag hadde Grylling andre gjøremål, og lensmann Oluf Aalde ble med Solumsmoen på leting etter tyvene.

På ettermiddagen søndag 22.august kjørte de innover mot gårdene Vågård, vest for Hensmoen.

De parkerte her, og gikk til fots etter den nå nedlagte jern-banelinja til Randsfjordbanen.

Lovens håndhevere var kun utstyrt med køller, og tenkte vel aldri på at de skulle møte tyver som hadde skytevåpen.

De gikk forbi den vesle plassen Nesset, og inn i skogen noen hundre meter.

Lensmennene visste om en plass som tidligere var brukt som samlingssted for tvilsomt klientell.

Denne plassen inne på furumoen ville de undersøke.

Og der - der sitter to karer ved et kaffebål.

Lensmennene går inntil, hilser og spør etter karenes navn.

Karene reiser seg brått opp, - angriper momentant, det blir et kraftig basketak, - så lyder flere skudd, og lensmennene ligger urørlige på bakken.

Den eldste av karene gir Solumsmoen to knivstikk i halsen, men han er allerede død.

Seinere kom det fram at Solumsmoen kjente karene fra sin tid som lensmannsbetjent i Hokksund, og at de derfor ville være sikker på at han var død - for ikke å røpe deres identitet.

I full fart rasker morderne med seg noen av tingene sine, og stikker av. forts.

tilbake til 2007-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17