|
Inga og barna og jeg var nylig en tur der oppe - deiligere fjeldvidder gies der neppe, og jeg skulde bare ønske en ny sommer og en ny tur derop - det var himmeldeilig! Alt kav og slit og nerveskit blir saa deilig borte i den store, frie urnaturen derope. Den ligner havet og er igrunden det samme. Men den gir den frihet mer, at man ikke er bænkesat i en baat, men kan trampe i stenen og gaa - gaa - gaa fram i den deilige friske ensomhet som minder om den tid da Guds aand svævet over vandene! Og det er længe siden, i alfald for os som er nødt til at indrette tiden efter viser og talskive. La mig n use at dere ikke bare handler fedt og flesk og fede ord i Kragerø, for dere burde ha et billede av mig. Farvel og godmorgen! Din hengivende gamle taarnbroder Th. Kittelsen |
De gamle visene av Halvor Kvisle Det er samla ganske mange viser og visetoner, stev, lokker, regler og bånsuller fra bygdene våre. Blant samlerne bør nevnes: Ludvig M. Lindeman som var i Sigdal, Eggedal og Krødsherad i 1867. Truls Ørpen som hadde mye etter far sin og etter Einar Grimeli. Andreas Mørch. Det finnes også en del opptak. Dessverre er få av visene på ekte dialekt, men det er skrevet ned ganske, mange stev, og de er til gjengjeld oftest på dialekt. Det kan se ut som de litt mer "høgtidelige" visene skulle ha et stivere språk. "Under Norefjell" har som mål å presentere ei eller to viser i hvert nummer ei tid framover. Ettersom det er Kittelsen-jubileum i år, har vi valgt å starte med ei vise som Kittelsen var opptatt av, nemlig Ola Velland. |
Da Kittelsen og Skredsvig møtte Ola Velland
|
av Halvor Kvisle En gang rundt midten av 1890-tallet var Theodor Kittelsen en tur til Eggedal. På denne turen hørte han "Ole Velland", ei vise som gjorde stort inntrykk på han, og på Skredsvig. Vi veit ikke hvem som sang for dem, det kunne ha vært Beret, som Skredsvig seinere blei gift med, men det kunne like gjerne ha vært andre, for mange eggedølinger kunne denne visa for vel hundre år sia. Kittelsen sendte tekst og noter som vedlegg til et lengre brev til Molkte Moe. Sist på brevet er hekta på, etter at brevet egentlig var avslutta: Jeg maa nok fortsætte. Fra min tur til Eggedal har jeg i disse Dage faaet en vakker Erindring - en gammel Vise om Ole Velland, tilsendt fra Hr. Chr. Kopseng. Samme Vise greb Skredsvig og mig saa i Bringa at vi ikke kunde glemme den. |
Da jeg kom til Haugan, traf jeg C. Kopseng, talte om Visen og tænk - saa fortæller han at samme fandtes i "en gammel haandskreven Visebog" i hans gamle hjem "Kopseng" i Eggedal. Kan samme ha interesse for Dem saa se paa den. Musiken er rørende norsk, vugger i norsk Høifjelds-tungsind og brænder af hjertelag. Men, - jeg vil ha vedlagte Original tilbage, det forbe-holder jeg mig. For jeg vil gjerne slaa den ind i Huet paa Ungerne mine. D.S. "Er den ikke vakker?" Nedre Haugan var skyss-stasjon på den tida. Kristen Chr. Kopseng blei i 1890 gift med Ragne Olsd. Haugan. Hun døde 1894. Kristen var lærer, stortingsmann en periode, han var notekyndig og utgiver av sangbøker til skolebruk. |