Gul Haugen f. 1855 husket Jørgen Moe.

«Han kalte meg en gang for gamleklukkarn.

I dentida bodde klokkeren i Jokerud, han var min bestefar og het Gul, jeg er oppkalla etter ham og det var derfor Moe for moro kalt meg gamleklukkarn.

Men det lika je ikkje, je va nå berre ein 4- 5 år gammal au.

«Han Jørgen Mo va så svær te å gå i husa te følk.

Han hadde kømmi te søre Heringrudmoen.

Der satt gamla på dørstokken, ho va ifrå Nommedæl ho Marte Moen.

Så snakka'n ved 'o og hørte at ho kunne skrifta. ja, ho va flink, sa'n, men da har vel du som tenker så godt, da har vel du ingen uvenner?

- Jau, ho hadde det au.

- ja, men du vet at du skal be likesåvel for dine uvenner som for dine venner, sa'n.

- Nei, det kjer ikke e, sa ho.

- Hva ondt har den gjort når du ikke kan be for ham?

- Jau, han kjøfte ei kjir tå me og har aller betalt ho.

Ja, sa presten, hun skulle likevel be for denne mannen.

- «Han kan be før se', e ska be før me', slekke hunnar ber ikkje e før,» sa ho.

-Moe sku fortalt det da'n kom fram til Breivik, der børsemakeren va.»

Det var vel kjent at Moe kunne være ganske hastig.

Konfirmantene hans fortalte om det.

«Det va han Gamle-Kittil på Runnskauen, han gikk og les før Jørgen Moe.

Han sa det, han Kittil, at presten kunne vara så sinna at'n kasta boka.

Han gikk med boka i handa og tåmmåsfingen i oppslaget.

Der sendte'n boka nedover benkerekkune.

Døm hadde møtune i bårestugo, trur j e.»

De forteller om ei jente fra Redalen som presten var så hard i mot fordi hun ikke kunne leksa si.

Hun fikk streng beskjed. om å kunne det hun hadde å lære, men hun var så vølskremt som de gamle sa, at hun ikke fikk sagt noe når presten spurte, hun bare hakka og stamma og kom ikke i gang.

Så ble mor til jenta med, hun visste at jenta kunne alt, Så skulle Moe høre da.

«Les du, jenta mi, je veit du kan det," sa mor hennes.

Det var nok.

Da kom det som en strøm, og presten fikk høre det han ville.

Det var skikk at konfirmantene arbeidet for presten i Moes. tid, guttene grov poteter og jentene skar åker på prestegarden. De hadde kosten der og satt på kjøkkenet da Børsen kom og skulle inn på kontoret til Moe.

Døra inn te prestekontoret gikk frå kjøkkenet.

Då Børsen kom og skulle gå inn, hørte de presten sa:

«Du får ta av deg luen!»

- « ja, du verden,» sa Børsen,

« je kan da ta av meg trøya au je, om det e noko om å gjøra!»

 - De var ofte litt i take disse to.

Han var i Eggedal og holdt messe der.

På vegen var han innom i Tales og fikk seg mat.

Der kom han i snakk med mannen på garden, Lars Aslesen fra Skinnes her. 

Det var snakk om bevilgning til skolehus i Sigdal, og det var vel så at han Lars holdt atti og syntes det ble vel mye utlegg til skolestellet.  forts.

tilbake til 2006-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 33