Dikteren.
«Sjelden eller aldri har vel en prest havnet i en natur som stod bedre til hans egen personlighet enn denne gudsmann og eventyrdikter da han i 1853 kom til Krødsherad.
Jørgen Moe og Krødsherad, det er eventyrpresten i østlandets mest utpregede eventyrnatur!»
Slik skreiv Theodor Gaspari i «Fra Bygdevei og sætersti» 1926.
Han fortsatte:
Og som Krødernaturen har satt merke i hans diktning, så har hans tiårige virksomhet i Krødsherad igjen satt uutslet-telige merker i bygdens åndelige liv.
Den betyr vårbrudd i dette liv.
Som naturens ynde avspeiler seg i et dikt som Ungbuken, så har den eventyrlige villskap som ennå gikk isgang Krødsherad
«i hine hårde dage»,
en villskap som fikk sitt sterkeste utslag i den tragiske
«dødsdans»
på Norefjell sommeren 1858, sikkert nok hatt sin andel i diktet «Fånhullen».
Dette er dikteren Theodor Gasparis ord.
«I Krødsherad var det han, skreiv Ungbarken og andre folkesanger, brukt over alt, men for kryllingene fikk de en intim tone, ble levende ved nære motiv, det var tanker og lengsler som ofte brente i et lukket sinn og som her kunne synges ut. forts.
Moe kunne tolke kjærligheten til heim og bygd fordi
han kjente folkelynnet.
Følgende er ikke med i Jørgen Moes samt. verker
1877.