Forhøret er å finne i ekstrarettsprotokolten for tinglaget.

Den viser at folk i bygda dekte mannen og gjorde det hele til en liten sak.

Noen ufred hadde det ikke vært annet enn at gjestene sang.

Vitner fortalte at de vel hadde sett verten her full om søndags formiddagen, ikke så at han bråket eller kjørte på landevegen med skrik og skrål, slik det var sagt.

Og verten sjø} tilstod at han hadde travere og brukte å kjøre fort.

Han brukte å skrike på hesten enten han var full eller edru.

Slike saker førte til at presten snart fikk ord på seg for å være stri.

Og den omtalen levde nok etter Jørgen Moe i Krødsherad i lange tider, og lever fortsatt.

«Ho bestemor gikk og les før'n, ho sa'n var stri,» det har vi hørt flere fortelle.

Som vi har nevnt, var det ikke enighet om hvor den nye kirken skulle ligge i 1850 åra.

Moe var med i byggekomiteen, han gikk inn for den tomta som endelig ble valgt.

«Kirken skal ligge der hvor den kan speile ,seg i vannet,» sa han.

Moe var ikke enig med de Øvrige i byggekomiteen om arkitekttegningen til den nye kirken.

Men han gav seg i den saken.

Under Sparebanken har vi fortalt om hvordan Moe fikk Sparebanken til å ta, på seg utgifter ved kirken og borger-stua.  fortsss..

I 1856 greide den oppvarming og reinhold i borgerstua, belgtrederlønn i kirken, omner i kirken og ved til fyringen.

Sogneprest Arrlund på Modum sa i et foredrag:

«I Krødsherad er det ikke lett å holde mål som prest, for målestokken er ikke de andre prestene, men presten.»

Det var Jørgen Moe.

«Som predikant var Moe enestående.

Han forberedte seg på sine prekener i ukevis, men skrev ikke et ord av den.

De grep mektig med sin stemningsfylde som forente natur og religion som det beste i hans diktning:

Mange fant dog at omvendelseskravet ikke kom sterkt nok frem hos ham, og enkelte tok anstøt av hans forholds-vis frie syn.

Det fortelles at de troende i Drammen klaget over at han rei og at han gikk på skøyter.

Moe svarte dem:

«Hesten vil jeg avstå fra for eders svakhets skyld, skøytene beholder jeg for min sunnhets skyld.»

«Særlig på prekestolen har denne blandingen av mildhet og myndighet grepet sterkt.

Det er nærmest et slumpetreff om vi i dag kommer over et prekenmanuskript av Moe, han trykte aldri sine taler.

Men folk som har hørt ham, kan ikke bruke sterke nok ord om Moe som forkynner.  forts.

tilbake til 2006-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21