I holmenkollen samme år, yngste klasse:

1 Evert Karlsen, Løkken

2 Petter Hugstad, Kongsberg

3 Svein Øverseth, Hurdal

4 Per Dahlby, S. Land

5 Vidar L. Hansen, Kongsberg

6 Henry Amdahl, Brummundal

7 Svein Lien, Kongsberg

8 Gudbrand Kittilsen, Krødsh.

Petter Hugsted ble olympisk mester i spesielt hopp i St. Moritz i 1948, og Henry Amdahl ble norgesmester i 1947.

I et ekstraordinært hopprenn i Holmenkollen (Finlands-rennet) 4.8.-1940 (på en mandag) ble Gudbrand Kittilsen nr 4 i sin klasse.

Gudbrand oppnådde også 1. premie i landsrennet (jr.) på Åmot, 1. premie (jr.) i Drammen og 2. premie landsrenn (jr.) i Vikersund.

Under en togreise ble hoppskiene til Gudbrand stjålet, men en innsamlingsaksjon ble satt igang i Krødsherad og Gudbrand fikk nye hoppski.

Bygdefolket ville støtte opp for sin lovende skihopper.

Gudbrand fikk overrakt l par splitkem hoppski.

Det kunne ikke vært lett å bo på Rundskogen den gang da bare de færreste hadde bil og kunne komme seg ut på hopprenn.

De aller fleste Gudbrand konkurrerte med i årene før krigen kom tilbake etter krigen og tok opp konkurransen med verdens beste og mange fikk representere Norge i utlandet.

Hvordan resultatene ville blitt om Gudbrand hadde fått leve kan vi bare ane.

Men da Gudbrand gikk bort 21 år gammel, mistet Krøds-herad og vårt land en meget lovende skihopper..

Den gang Gudbrand konkurrerte var hopp, langrenn og skøytesport vår vinteridretter, derfor var det meget stor konkurranse i hopprennene Gudbrand konkurrerte i.

I NM var det alltid 50 - 60 deltakere og det samme i landsrenn.

Skisport er jo Norges nasjonalsport og dengang gikk folk nærmest "mann av huset" for å se på hopprenn.

Jørgen Moe

Gamlekjørka ved Olberg

Jørgen Moe f. på Ringerike i 1813, overtok kapellaniet her i 1853.

Olav Bjartli har gitt Jørgen Moe rundt 45 sider i «Kirkens spor i fedres jord.».

Det er ingen kryllingprest som har fått en breiere plass i litteraturhistorien enn Jørgen Moe, enda det mangler et større verk om ham.

Her skal vi ta for oss forholdet mellom presten Jørgen Moe og bygdefolket, dels med skrevne kilder, dels med folkeminner som grunnlag.

Det var ei åndelig brytningstid han fikk gjennomleve, fra rasjonalismen som preget storparten av prestestanden utover etter 1800, til den vekkelse av et kristelig folkeliv på Bibelens grunn som Grundtvig stod for:

I det kulturog opplysningsarbeid som kirkens menn ytet i 1840 åra og framover, var Jørgen Moe med, sterkt grepet av oppgavene.

I Krødsherad var det oppgaver nok å løyse.

Mange av den eldre generasjon i dag har nok i minne fra skoletida at de gjennom Rolfsens lesebøker for alvor møtte Jørgen Moe som dikter og prest.  fortss..

tilbake til 2006-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17