Gundersonstua

Der bodde de i 1900.

De hadde vel ikke bodd veldig lenge der, da også den yngste søsteren til Ludvig, Karoline Josephine ble født på sommeren i 1896 og da bodde de fortsatt på Glesnetangen.

Som hos mange andre familier kom nok tanken på den amerikanske drømmen også til denne familien.

Jørgine hadde allerede en bror, Torvald, som hadde reist over.

Carl hadde også familie det borte.

Kort fortalt reiste Carl Anton av gårde i 1903 til Wisconsin.

Han reiste sammen med en arbeidskamerat Hans Teodor Eriksen 19 år, også tresliperiarbeider som jobbet på Ramfoss.

Hvor han ble av, vites ikke.

Året etter hadde Carl Anton ordnet med at resten av familien skulle komme over og en sommerdag i 1904 reiste Jørgine sammen med sine 3 barn; Ludvig Emil, Thora Marie og Karoline Josephine.

I folketellingen av 1910 finnes familien i Tainter Township i Dunn County, Wisconsin. Carl var farmer, mens Jørgine var hjemmeværende, barna gikk på skole.

Senere flyttet familien til Menomonie i Dunn County fortsatt i Wisconsin, der Carl fortsatt var farmer.

Thora Marie hadde giftet seg og flyttet til Duluth i St.Louis County i Minnesota.

Datteren Josephine ble boende hjemme.

Ludvig Emil, med sitt "amerikanske" navn Louis E. Larson reiste i militæret.

I desember 1913 skrev han seg inn i det regulære militære i California og tjenestejorde i 23rd infanteribataljon. forts.

Han tjenestegjorde på Filipinene og i China, inntil han returnerte til San Fransisco i april 1916.

Ferden gikk så til El Paso i Texas, hvor han hadde tjeneste ved den meksikanske grensen.

Han ble den første fra byen Menomonie som dro til Frankrike etter at Amerika ble med i den første verdenskrigen (WW1).

Dit seilte han sammen med andre soldater i august 1917.

Og etter en treningsperiode var det rett ut i krigen.

Han fikk også tid til å starte sin offisersutdannelse i mars 1918.

Første uken i juli samme år ble han 2. løyntnant, og han var fortsatt i infanteriet, 355 infanteri tropp, 89 divisjon.

Han kjempet her de siste månedene av krigen.

4 nov. 1918 ble Louis skutt og drept i et voldsomt slag.

Bare noen dager før hadde han skrevet brev til sine foreldre hvor han optimistisk forutså slutten på krigen.

Dessverre tok den også med seg Louis.

Han fikk sin første grav på en soldatkirkegård i Frankrike, men ble 4 år senere flyttet hjem til Menomonie.

Major Thomas Wirth skrev i brev til foreldrene hvor han beskrev krigshandlingene som forferdelige og roste Loius E. Larson for hvor fryktløs han var, samt at han hadde vernet sine men mest mulig inntil han selv ble drept.

Majoren påpekte også at han var stolt av å ha kjent Louis

E. Larson, og at han ville bli dypt savnet.

Den 20. juli 1922 ble Evergreen kirkegård i Menomonie Louis siste hvilested, nær 4 år etter hans død , ble hans levninger begravet der.

Kirken var vakkert dekorert

(Our Savioris Norwegian Lutheran Church) inkl. blomster fra the American Legion.

Begravelsen ble forrettet av Rev. E.C. Haavik.

Jørgine døde 11.5.1930, mens

Carl Anton døde 20.3.1942.

Josephine bodde hjemme, men jeg kjenner ikke til når hun døde.

Thora Maria giftet seg med Ben Kregness og flyttet til Duluth i Minnesota.

Hun døde der 6.11.1985 og har en sønn etter seg, men jeg har fortsatt ikke funnet han.

Kilder:

Kirkebøker, Folketelling 1900, 1910 og 1930, Klipp fra lokale aviser i Wisconsin og god hjelp fra Dunn County Genealogisk Society Menomonie, Wisconsin.

tilbake til 2005-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27