|
Det ble gitt erstatning, 12.111 kroner i alt for dammer og elveutbedringer. Intressentene var altså: Rolsrud med 1/2 Halvorset 1/6 Sundslia 1/12 Nord-Mjøseng 1/16 Østre Hiåsen 1/16 Mellomgarden 1/16 Sandsbråten 1/16 Av forskriftene fra 1855, fortsatt: §5. For det første tas med tømmer, ikke over 12 alens lengde fra søre og vestre ende av Horgesetervatnet for å føres til Prestfossen for 54 skilling (kr. 1,80 sia), 6 skill. mindre for tømmer, (bjelker og sagtømmer) nedom Horgeseterdammen pr. tylt. Lakterved. av 2 alens lengde for Modum Blaafarveværk mottas til frembrytning som før, for 15 skill. pr. favn. |
§6. Indretter en Elvekasse. Til denne skulle det tas 24 skilling av hver tylalign="justify" t (av de 54 skill.) inntil det var en kapital på 200 spd. Disse pengene skulle nyttes til utbedring av elv og dammer. Kommer vi tilbake til omkr. 1860, låg døm i Pavelunn og kippa tømmeret til Grytehølen føre jul. Det vanlige va da at døm høgg og dreiv fram til elva til hælnings. Tømmeret var alminnelig tømmer, fra 11 til 14 halvmeter, men ikke mindre enn 10 toms topp. For 10 tommen fekk døm 2 spd. tylta levert på Grasvik-landet. Dentid va det bare dragkjøring. |
|
Småstubber. Han Kressen va nå så bus på me alt, han va ikkje tå dei som smiska hell jole se te. Så hadde'n kosta se treskemasjin, Det va ein heimelaga diger ein, rekti ei skrøle. Utaføre kjørka va det sjikken at døm samla se ve bua i Pressgarn og sto der te det va messed. Og nå'n Stabbe-Steingrim sto på trappa, så hølli han messe der, på sin måte, føre døm brote i kjørka. Der ston Kresen au, han bruka parykk, men denna parykken hass va nå gammal og skabbute som ein røv om vår'n. I Pressgarstonet, der ve bua, ston Anders Ligardhaugen tett ve'n Kressen. Det vart nå helsing, og så sa'n Kressen det: "Har du kasta de treskemassin, du da, Andres?" "Å nei, Gu bære, je har nok ikkje rå te det. Je e nå bare ein fatti mann. Je har ikkje rå te å kaste me parikk eingång." (Engebret Engebretsen 1951) |
|
|
Kua låg der, ho ville ikkje stå opp. Døm visste ikkje hå døm sku gjøra. Det va langt te dyrlegen på Åmot, og de lønte seg nesen ikkje å hente 'n, det kosta omtrent det samre som ei ku var vært. Så kom døm inn etter meg. Je såg på auga te kua at ho ikkje va noko sjuk. Og så tok je det eine øret og trilla i hop te ei strille, og så huga je de je ørka inn i øyret på `o. Og kua spratt opp med det samre. Knut Bråten bruka mye malurt i dyrenmedisinen. Vi høldt på å saga. Der meinte'n Knut at ligna hadde rest med vinkelen hass. Nei, sa je, det har ho vel ikkje, han ligg vei i flisehaugen. Men det ville han ikkje høre på. |
Deling av garden. Stener Olsen Halvorset og Ole K. Reistad, hadde Halvorset sammen. Men så vart det til at de skulle dele Gamle Reistad'n meinte nok at han Steinar skulle ta den delen som det va hus på. Defør la han den beste jorda til den vestre delen der det ikkje var hus. Men så foregna han seg der, han Steinar tok den vestre delen. Handel. Martin Hartz og Nils Halvorsen Green handla i Vika av Kringstad. De kjøpte et gammalt hus, visst i søre Rustand, og sette det oppatt i Vika. På den tida va det bare gamle Hartz som handla i midtre bygda, også "verkensenka" oppi bygda. Men handelen gikk ikkje før dessan to karane, det vart konkurs i 1876. Sea hadde Nikkelverket husa her og dreiv vel handel ei stund(?) |