Og asken fekk je ikkje i rupesekken før je va kømmi innpå toge, gut.

Vi drog i vei.

Vi va fremmene karer, vi, veit du, så. vi måtte søke etter husvære.

Så veit du, at et lite støkke ovafør byn, der ligger detta Andersens hottel, veit du, like ovom Hen jernbanestasjon, like ovafør i gata oppi der.

Vi fekk uss et rom, da veit du.

Fekk nå sett ifrå oss no pargas.

Så rusla vi nå i vei.

Så møtte vi fire storskytterar, oppi veien møllom hotellet og skytebanen, oppå.

Vi va nå tre i følje, de va 'n Erik Skår, han A.N. og je.

Vi va i følje vi.

Så sa `n det den eine, gut:

"De e nok harde, di karar, og går med vonde tankar, men nå tenkjer je det at førstepremien på ordinær'n på 600, den fekk di kvittert før di kommer der." sa 'n.

Han va i 54. Du veit at 54 på 600 metern e ikkje kleint.

"Ja, vi har ikkje tenkt vi ska gjøra noe så særli, men vi vil nå oppå der.

Så gikk vi nå, rusla oppå.

Og så hadde je på ei hallflaske sprit og sett 'a i sekken, det va enda ei slekk ei Ølflaske, hadd 'a full med sprit og sett 'a i sekken.

Så vi sku ha oppå der om eftan, Den fekk døm støli a meg, den såg je ikkje meir.

Like oppmed skyttarhuset, der, satt 'n Sigurd Køllerad, lensmann Gund- .hus og han Knut Bye, der satt di tre karane med hver sin kopp og heile litern med 96.

Ja, så sa 'n det Gundhus, ja han veit du je kjente godt.

"Dra oppi og få tak i tre koppar og ei kanne med kaffi, så ska di få ein di au," sa'n.

Så vart det ein kaffidokter der da.

"Nå ser je det på Vatnåsen at 'n vil ha ein te," sa Gunhusen.

"Neggu om je det gjør, Gundhus," sa je, "før nå ske je ikkje ha fleir"

Og A.N. ville ikkje ha meir, han heil.

Og så gikk vi nå oppå da, fekk øss ei bok og stelte øss tel.

Å nei, det va nok ein skjærande fin 600 meters bane!

Så sa 'n det Kvislingen "at jamen har je haug te å prøve nå," sa 'n. forts.

Så drog `n ned, det var som ei lita trapp før å komma ned på standplassen.

Der drog'n nedi og da hadde vi førdømme seg gode børsur begge to.

Absolutt.

Så dro `n nedi gut, og da glante døm, gut, han skaut tier fysste prøveskøttet.

"Men hå betyr detta," sa 'n.

Og så skruva 'n før detta der!

Han hadde nok hølli godt og, gut, så skruvan før detta, og så sa'n.

"Kan je få tier før detta der, så kjenner je meg traust."

Og så va det ein tier igjen.

Han sa det at "je e sikker på at je drog åv i åttern på skiva," sa n.

Å få tier på det skøttet, det gikk ikkje an, og så skruva han på det og fekk tier igjen på det andre prøveskøttet.

Da ska je sige deg at A. N. va i hommør.

Og så skaut han 56 på 'n.

54 va før, veit du.

Og så skaut 'n ein treskudd i 28 og ein i 29.

"Ho stemmer godt nå, børsa di," sa je.

"Ja, ho stemmer godt," sa'n.

"Je spikkelerer på om je sku få låne børsa di og prøve," sa je.

Og det gjorde je.

Je krabba nedi detta høie og skaut 9 og 10 i prøveskøtt.

Og så 54 på min ordinære, det va nå ikkje så rart, men så fekk je ein blank på treskudd.

Ein treskudd på 29 og einpå 30.

Da hadde vi så gode børser at det fans ikkje bedre i verden.

Da skaut je 8 figurar på hurti'n.

På den var det 17 med 7.

Den pyramiden je skaut der, den gongen, de høldt te i fjor.

Den pyramiden je skaut i Ådæln i 1918, den hølt te i fjor, 58 på'n.

Det var uttaking til skyting ved olympiaden i Antwerpen i 1918.

Her i samlaget var det A.N. og Reier som var av de fremste, så de var tatt ut til å møte på Østre i Kristiania og prøve seg mot de andre som også var tatt ut.

"Du og je, Reier, har vel ikkje noe der å gjøra," sa A.N.

 "A, døm har vel ikkje meir enn to auer i skallen, døm heller," svarte'n Reier, men de ga opp å møte.

tilbake til 2005-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27