Sagnet om den gamle kirken i Eggedal.

Av Bjarne Nerdalen

Den gamle kirken som ble bygget ca. år 1200 - 1300, må det ha vært litt dissens hvor skulle bygges.

Det var bestemt til "en haug" helt syd på Frøvoldjordet, ved vadestedet "Strengevad".

Den dag i dag kalles den kjørketomta.

Dette var etter datidens veiforhold sentralt i bygda.

Her kom vinter- og rideveien fra Nord- og Vestbygda samt Midtbygda og nedre del av Eggedal.

Ved Hovland var det et gammelt gudehov og kanskje også noen mektige herrer som ville ha kirken bygget der.

Sagnet sier at materialer var samlet på "kørketomta", Men natten før byggingen skulle starte ble materialene flyttet til Hovland (Det var selvfølgelig de underjordiske som fikk skylda).

Kanskje var det av religiøse grunner.

Kirken var bare ca. 5 x 4m så det var nok ikke mange hestelassene.

Dette sagnet må sies å være historisk dokumentert.

Men byggeår er vel noe uklart.

I universiteter oldsaksamling er et utskåret dyrehode fra Hovland kirke datert til 1100 året.

Kanskje kan den ha stått på den gamle offerplassen.

Også en utskåret figur kalt "Sjøljakob" datert til omk. 1300 kom fra Hovland kirke.

År 1336 er en "Sigurd prest" nevnt på Hovland, kanskje han bodde på Prestgarden så navnet stammer fra den tiden?

Kirken var vel katolsk til reformasjonen 1536, da kongen overtok kirken og det måtte betales " Kongetiende", som kirken måtte kreve inn av " almuen".

I  1723 fikk Iver Olsen Kolsrud f. 1685, d. 1758. overført et skjøte fra Kong Fredrik IV, men almuen hadde nok stort sett vedlikeholdet.

Han gav i 1720 en ny altertavle.

(denne er nå innsatt i den nye kirken).

Han følte kanskje noe for sin sjels frelse.

3 år før sin død opprettet han et gjensidig testamente med sin tredje hustru også det halve "kongetiend".

Fortsatt var det bygdefolket som måtte ordne opp.

Etter reformasjonen 1536 ble kirken påbygget som kors-kirke med tårn.

Kirkegården var liten og dårlig med grus til gravene.

Så ble det muret steinmur og kjørt på 400 hestelass sand og leire fra Nedre Eggedal.

Denne var i bruk til- 1891.

I 1881 ble kirken revet og solgt i smått rundt i bygda.

Mye av dette er samlet inn og brukt ved ombyggingen av den nye kirken som ble bygget på Teigehaugen i 1878.

Dette ble også avgjørende for veiene i bygda.

Den gamle veien gikk over kirketomta.

Småstubber.

Gamla i Høgeli snakka om de at `o aller hadde vøri seinare oppe nokon dag i Høgeli ana 'o hadde sett sola spratt.

De e tile sola sprett såmmårstia i Høgeli.

tilbake til 2005-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15