Full virksomhet på Krødersaga i 1920.

Fra venstre: Martin Helgesen Glesne, ukjent, Knut Tangen og Gustav Snippen.

Vi veit lite om drifta på saga de første åra, men i 1923 var den iallfall i full drift både på dag- og nattskift, 22 mann på dagskiftet og 11 mann om natta.

Siste halvdel av 1920-åra og et godt stykke på 30- tallet var konjunkturene nærmest på bånn.

Det var lite bygging og laber etterspørsel etter bord og plank, men vi veit at saga var i drift med redusert mann-skap.

Konjunkturene bedret seg riktignok en smule den siste delen av 1930-åra, men etterspørselen etter bord og plank var fortsatt laber.

Saga, slik jeg husker den.

Først og fremst var det fyrhuset og den enormt høge pipa, som etter min erindring raget himmelhøgt til værs mellom fjorden og jernbanen.

Begge deler var av rød murstein, og det var naturlig nok  damp som var drivkraften til alle maskinenene på saga.

Uten å vite så mye om dampmaskiner på den tid kan jeg huske at jeg var imponert av den svære dampkjelen og den enorme varmen i fyrhuset.

På kalde vinterdager samla sagkarene seg her i kvilene og når de hadde sine 5 minutter.

Men også småfanten søkte hit, for saga var et naturlig samlingssted for alle fra 10 -11 års alderen og oppover, og i fyrhuset hos han Olaves Glesne, eller Laves som han blei kalt, blei vi aldri jaga ut.

Tvert i mot.

Han laga piler til sprettbågene våre og vi fikk av og til bruke fløyta når sagkarene skulle inn til hvil.

På den tid visste jeg ikke så mye om dampen som drivkraft, men har seinere lært at en dampkjele er en beholder hvor varmt vann blir omdannet til til damp ved et visst trykk gjennom oppvarming i et ildsted, samtidig at en dampmaskin er en kraftmaskin hvor bevegelsene fram-kommer ved et stempel som som beveger seg ved at et sylinder presses fram og tilbake ved heit vanndamp.

I bånn av sagbygningen var det mye rart.

Her var det et mylder av spindler, reimer og andre remedier, samtidig som det blei lagret mengder av sagflis her, sagflis som blei brukt til utfylling av områdene ut mot fjorden og seinere ga plass til nye plankestabler.

Sjølve sagmaskinene var plassert i 2. etasje på bygningen.

Her var det kant- og kløyvsag og et blad for kapping av honved.

Så var det kjerraten, den stakk langt ut i fjorden på grunn av det langgrunne vannet.

Men sagtomta inneholdt fleire bygninger blant annet ei tørke der planken blei lagret og tørket, ei rekke lagerbygninger ut mot veg og jernbane, en større lager-bygning i nordenden av av sagtomta og et kontorbygg til bestyreren.

Arbeidsstokken.

Det var litt av en kamp om å få arbeid på saga i de harde 30-åra da arbeidsmulighetene i Krødsherad var elendige.

Bøndene vegret seg for å hogge tømmer på grunn av låge tømmerpriser.

Det blei riktignok satt i gang såkalt "nødsarbeid" av det offentlige, men dette monnet ikke stort.

De som fikk arbeid på saga var derfor heldige, sjøl om dagdønna også her var nokså mager.  fortsss...

tilbake til 2005-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5