Krøderen Dampsag og Høvleri 1953

Krødersaga

Fra bygdas største arbeidsplass til sagbruksmuseum.

Av Oddvar Øen

Det var to hallinger, fabrikkeier K.

K. Heie og amtsagronom Heje, begge fra Flå i Hallingdal som bygde den opprinnelige Krødersaga.

Beliggenheten kunne ikke vært bedre:

mellom Krøderfjordens munning og jernbanesporet som gikk ned til dampskipsbrygga.

Dette innebar for det første en gunstig tømmertilgang samtidig som frakt av plank og bord til utenbygds kjøpere var gunstig.

Grunnen til jernbaneområdet og saga tilhørte i sin tid Søndre Vassendrud.

Dette var få år etter at den legendariske bonden og kjempen Stener Olsen Vassendrud døde.

Han hadde før sin død bestemt at hans to sønner (han hadde i alt 13 barn) skulle dele eiendommen.

Ole, som fikk Sø- Vassendrud, døde tidlig, og i stedet var det Ole Gulsen Schinnes som overtok.

Han var Stener Olsens dattersønn, og det var han som solgte saggrunnen til Heie-karene i 1896. forts.

Nå var ikke dette den første saga ved Krøderfjordens utløp, for året før, i 1895 hadde Glesnekarene bygd ei sag rett over fjorden på Knute-Glesnes grunn.

Hvordan den opprinnelige Krødersaga eller Krøderen Dampsag & Høvleri så ut, har det ikke vært mulig å finne ut av, heller ikke om det var elektrisitet eller damp som dreiv maskinene.

Det var mange sagbranner de første tiår på 1900- tallet.

Krødersaga blei først rammet i 1914.

Da kom Glesnekarene inn i bildet, og sammen med Gustav Kalager bygde de den opp igjen og dreiv i fellesskap, men i 1922 brant den igjen og nå bygde Kalager saga opp igjen aleine.

Gustav Kalager var det vi i dag ville betegne som en "grunder".

Han var opprinnelig fra Modum, men kom til Krødsherad og begynte som betjent hos Wilhelm Bøe, som på den tida hadde butikk, skysstasjon og hotell der Krøder-heimen nå ligger.

Men han hadde større ambisjoner enn som så.

Han bygde butikk og begynte handel i 1891.

Det var også bakeri her som beskjeftiga 2 bakere.

Og ikke nok med det, snart sto også Kalager Hotel ferdig.

I 1898 la han inn anbud på på skysstasjon for 1350 kroner året, men kommunestyret prutet på beløpet, så her overtok til slutt Wilhelm Bøe, som også hadde hatt skysstasjonen tidligere.

Gustav Kalager hadde også dampbåten NOREFJELL det siste året den var i drift. forts.

tilbake til 2005-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3