|
Da retten i 1686 var i Grimeli der saken om delet var framme vitna Knut Ulfsen Bøle at Grimeli alltid hadde hørt Krødsherad til, så Nils Grønhovd på Blekaberg hadde ikke noen rett der. Den plassen hadde alltid hett Grimeli. Delet mellom bygdene hadde alltid gått vestom her, Ole C. Skinnemoen fortalte etter far sin, at fra gammelt kaldte de Grimeli for Bjøreseter, noe flere vitner var enige i.
|
From the Decorah Posten 27 December 1892: Hr. Redaktør! Det er mange Norske, og især da Telemarkinger, som i den senere tid har reist rundt blandt sine landsmænd her over og holdt koneerter i norsk nationalspil eller spil efter Møllergutten og mange, som ogsaa virkelig har været mestre.
Under stormende bifald blev han kaldt frem igjen gang paa gang, og maatte, inden han reiste, love at komme her endnu en gang. Lerspladsen er en sjelden begavet spillemand og har et særdeles heldigt program. Hans "Prøve" efter Møllergutten og "Fuglesangen » fremviste en sjelden færdighed, og der er vist ikke mange, som overgaar ham i at fremlukke de vilde fjeldtoner fra gamle Norge. Han agter i vinter at reise og holde koneerter; for det første gennemreiser han i Minesota byerne Madison, Granite Falls, Willmar, O.S.V. Vi ønsker ham en behagelig tur, da han fortjener det. |
|
Oppi åsen opp for Bjertnes er det en del gamle plasser, Hagan og Hansrud, den eine unna Olberg, den andre av prestegarden. Så er det to Bråtaplasser, begge unna prestegarden. Han hadde tre husmenner, presten. Han Elling Hagen va litt tå ein original, og så hadde han hest ifrå meg om vinteren. Det døde ei svigerinne hass, og det var likferd, og så ba han meg vara med. Da vi kjørte oppover, spurte je'n: " Åssen har'u likt å vara husmann hos dessan prestan?" "Å vara husmann hos presten sku faen vara og ikkje følk," svara han. |
Steinen ved Bøe I 1988 rulla det ein stein tor åsen og ned på jordet. Ein stein på to-tre mannshøgdur. Det va enda ein lørdagsefta. Ho mor sto og vaska ongane te helga. Krøttera va kømmi inn i vårfjøset. Der fekk ho sjå den digre steinen kom tor bratte åsen. Buskune vart høgd unna og krøst ned. Ho tenkte ratt på fjøset og kuroe, for steinen kom rett nedover imot der. Men så, like før han rulla mot fjøset, så vrei 'n te sies, kansje 10 meter frå fjøsveggen og la seg. Han ligg der ennå, men det vart ei gate i skaugen etter'n. forts. |