Småstubber.

Følgende om Jørgen Moe har vi etter lærer Svein-son på Eiker i 1938:

Det ble stukket ned en mann med kniv i en dans i Noresund.

Drapsmannen var ikke kjent, men det ble gjettet nok.

Ingen visste sikkert hvem det var.

Mannen ble begravet.

Søndagen etter skulle Moe jordfeste ham.

Det var samlet en mengde folk på kirkegården denne dagen.

De ventet vel å få høre en alvorlig preken.

Der kom Moe ut av sakristidøra og gikk bort til grava.

"Jeg skulle ha holdt en tale her i dag, men jeg er syk.

Jeg skal bare si noen ord.

Hvem er morderen her?

Hvem er den egentlige morderen her ?"

Folk stod spente og ventet, kanskje presten visste mer enn dem ?

"Hvem er morderen?

Det er drikken, jeg sier bare:

Pass dere for drikken"!

Så jordfestet han mannen.

Oppå Runnskogen døde det ei garnel føderådskone mied stor slekt etter seg.

Sønnen en bad inn alle de bra slektningene til likferda.

Han kjøpte også inn dugelig med drikkesaker.

Det ble slik turing i den likferda at det kom presten for øre.

Noen dager seinere sto presten. i tunet hos han Herbrann.

"Jeg hører du Herbrann har laget til et slikt fyllelag efter den gamle."

"Ja, ho hadde så mikkji bra følk, og så sintes je je ville jøra det så bra je kunna".

-Han Herbrann var så rolig tå seg og svara som sant va.

" At du for hennes bra folks skyld vil selge din sjel, Herbrann!" sa Moe.

Og så kom skjennepreka over han Herbrann, den har vi ikke fått tak i.

Ei tid seinere kom Moe i tunet igjen.

Men denne gangen kom han ikke for å irettesette, sa han.

"En prest må somme tider tale midt, andre tider skarpt," sa han.

Luggedotten

Småguttene var snauklipte, håret var sneia av med saks.

De fleste var ganske, sjaksute på håret, det var klipt ujamnt av.

Noen hårskjærer fantes ikke i hele dalen.

Det var heimearbeid å få av seg håret.

Med en stor heimesmia skjære, dvs. saks, og de fem fingrene på venstre hand til hjelp, tok hårskjæreren fatt, og kutta av dott for dott.

Klippinga gikk ikke for seg så mange ganger i året, så det var enda å ta av.

Da det så i 1890 åra blei hårmaskiner i bruk, var det et stort framsteg.

Som i andre bygder her omkring, så som i Flå, var det mødrene som gjerne stod for klippinga.

De var leie til å sette att en dott framme ved det ene firet, helst det venstre.

Det var luggedotten.

Da tar kom til Flå som lærer i 1 894 var det en gutt i skolen, som skilte seg ut fra de andre for han hadde denne dotten ved venstre øret.

Han var ganske snauklipt ellers.

Dette syntes far var litt underlig og spurte hvorfor gutten var klipt slik.

Hva den dotten skulle være til.

"De e luggedotten hennas mor", svarte han.

Far hadde maskin, nettopp kjøpt inn, han spurte gutten om de skulle ta og klippe bort heile luggedotten.

Det var det ikke noen innvending mot, så dotten datt.

Hva mora sa da gutten kom heim slik, fikk far aldri vite.

(Andreas Mørch)

tilbake til 2004-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 31