Rundt i dalen låg det stein, større enn et hestelass, mange ganske store, lagt igjen her da isen bråna.
Men for de gamle var det de underjordiske som var blanda inn ved slike enslige steinar.
Hvordan skulle de ha kommet dit uten at de var frakta av underjordiske?
Disse usynlige maktene budde under slike steiner.
Hvor lenge de gamle ofra ved slike er ukjent, men vi kan nevne fleire der det vart sett ut mat ved juletider for å oppnå god vekst og avling, lykke på folk og buskap i kommende år.
De sette ut mat og drikke til tussen, (etter 1880 kalt nissen), haugartussen med huldra som kjerring.
I Tjøndalen på søre Green, i tunet på vestre Eikje, Kattestein på Ovestad, Tussestein på Eidal hos Kåre Hunstad, Grasvikstein, på Øygardshaugen ved en stein.
Ved disse steinene var det gjerne skrømt også, døde som gikk att.
Hvor mye de blanda inn åndene til de gravlagde fedrene i naturmaktdyrkinga er vanskelig å si noe om.
Men at de ofra på gravene, haugene og steinene, er kjent.
Rundt disse gravhaugane, gjerne fra den yngre steinalder, var det skrømt, fedrenes ånder som gikk att.
Vi bør vel også nevne tuntrea.
Med røttene i jorda sto de i kontakt med de underjord-iske.
Vi kan nevne eika på Flåganjordet og Skartumfurua,
Tussen, det er så mange historier om han, vi smiler, men for de gamle var det alvor.
Det var rester av forhistorisk tru.
De gamle til for over 100 år sea, og også seinere, var mer redde for å gjøre seg ut med de underjordiske enn med Vårherre sjøl.
Hos han kunne de be om tilgiving, finne nåde og få ettergitt skyld, hos de underjordiske nytta ikke det, der var gjengjeld en fast lov.
Offer ville bli gjengjeldt med lykke på folk, buskap og avling. Vanvøring og likeglade mennesker fikk svi for det.
Hvor mye de blanda inn åndene til de gravlagde fedrene i naturmaktdyrkinga er vanskelig å si noe om.
Men at de ofra på gravene, haugene og steinene, er kjent.
Rundt disse gravhaugane, gjerne fra den yngre steinalder, var det skrømt, fedrenes ånder som gikk att.
Vi bør vel også nevne tuntrea.
Med røttene i jorda sto de i kontakt med de underjord-iske.
Vi kan nevne eika på Flåganjordet og Skartumfurua, Tussen, det er så mange historier om han, vi smiler, men for de gamle var det alvor.
Det var rester av forhistorisk tru.
De gamle til for over 100 år sea, og også seinere, var mer redde for å gjøre seg ut med de underjordiske enn med Vårherre sjøl.
Hos han kunne de be om tilgiving, finne nåde og få ettergitt skyld, hos de underjordiske nytta ikke det, der var gjengjeld en fast lov.
Offer ville bli gjengjeldt med lykke på folk, buskap og avling. Vanvøring og likeglade mennesker fikk svi for det.
