|
Te ettermat te meddas om såmmårn tok døm slekk opplagt mjølk å hadde søt mjølk på. (Jøran Vika 1926, fra nord-Strand)
I Eggedæl hadde `røm nokko `røm kalla ostesmør. Døm bresta saupe, rørte de gått ihop å salta. I detta hadde `røm et lite smørskrap. Detta va ettermat te meddas. (KJ. 1929) Telefon. De va ved det leite det vart fønni opp telefon. (Altså sist i 1870 åra.) Så satt døm og snakka om detta, han far og han Levor Skåla og 'n Nils Skåla. "De e bare heim-føingar som kan tru slekt," sa'n Nils. |
Nils Skåla va noko ta ein stribokk. Je veit me vi budde i Skåla, så va det skule der. Da kom'n Nils inn te uss. Han la nevane ihop da'n kom inn te uss og sto og glante litte. Det va nettopp kømmi lesebøkar, og dessan va følk så gælne på. Vi sku lesa om Storebritannia. Da'n hadde stae og lidd på litte, så sa'n det: "Her sit di å tåstar å les om Storebritannia! Di kjem der aller i væla! (Marte S. Basen, 1935) |
|
"De kan kåmmå den tia da bifølk kan snakke me følk her oppi fjellbigdane. "Men han Nils hølle på sett, det va bare heimføingar som trudde slekt. Han rekna seg nok ikkje som heimføring sjøl, for han hadde vøri med te Malmø og gått vakt der. (i 1848) "Ja," sa'n Levor, "du må ikkje tru ana enn du e heimføing førde om du har vøri bori Malmø et par vikur." "Ja," sa'n far da. "Je har vøri i fire, stift her i landet." Han hadde gått med kram, han meinte han va ikkje meir heimføing enn han Nils. (Marte S. Båsen 1935)
|
Trøllgritur (Jettegryter).
De e slekke runne gritur i fjelle. Døm e pussa så slette i kantane. I døm sku trølla koka maten sin i gamle dagar. Døm e ikkje i bruk nå etter at alle trølla e borte. Briggeberg. På ei stelle i Sø-Kåfsemarka e de ett berj døm kallar Briggeberg. Døm hadde eingong sett de sto briggekåppar der på de herje, å døm hørte de leika inni haugen. Torestein Torestein e aldeles runn å fin som 'n sku vara arbitt. Namne på 'n har døm i minne her, men å 'n har vørti bruka te veit je ikkje. |