Han bestefar levde opp i
barkebrødtider.
Det va slekke frøstar fortælte'n, at døm fekk lite att tå jorda.
Han hadde sliti ut fleire skinnbokser ved å klive i furene etter børk.
Det va sevjabørken nemmeste treet døm bruka.
Døm skrapa tå den stive børken uttapa fist, og bruka så den som va inni, og det vart bare den unge toppbørken døm kunne eta, sa'n bestefar.
Da bestefar hass far sku setta se ned her, va'n i i tvil om 'n sku bigge i Plassen eller her framme.
I Plassen va det bere jord og bere å dirke enn her framme, men her va det nemmare bigda.
Late-Gudbrand va ikkje stor,
men akslebrei, me ganske stort hugu og gvit i hår og skjegg.
Han va her hos 'n bestefar og latte honom fleire gongar.
De va vel niss føre han resste te Amerika, de kunne vøri omkring 1880.
Det var barnebarn her fra Amerika i 1977.
De var til Bakken av Øvreby for å se fedrenes heimsted.
Duane (Ole) Bakken var også tilbake på fedrenes tomter i 2002.
Veigen frå Rølsrud kom ne te Grasvik, de va Nord-skaugen.
Litt ne'om Tverråa møttas veigen frå Hiåsen, den kom ovante litt lenger øst omtrent etter delet møllom Nubberud og Grasvik.
Kjørkeroa nedst i Rølsrudjordet har navn etter vegen, døm jikk der nå døm sku te kjørka.
Rølsrudjordet jikk med ekrer heilt nedåt Kjørkerotjennet.
(Erik Rolfsrud d.e.)
