Bjønn hadde dri køll'n nijennom ei hall der å jennom et hølt.

Der låg de att hår å sjinnbetar på røtane å steinane alle stanna nijennom.

Utpå ei mir låg køll'n.

Bjønn va de ikkje nokko å sjå te.

Han hadde vel hatt tanke på å grava 'n ne der.

Karane flådde køll'n å tok me sei sjinne.

Døm sanka ihop kvist å ve å brente runt skråtten.

Da ville ikkje bjønn ha de etterpå.

Så grov døm'n ne i mira.

Sjinne barka døm.

Men de sjinne va ikkje te nokko, før de va ikkje ett stikkji så stort at døm kunne få te ein ongesko eingång.

De va bare høl i høl.

(etter Jøran Vika)

Småstubber

Det har ein gong gått ein svær skavarme over Hovlandsmo- og Hunstadsmarkine.

Det blir sagt at det enda var brølløp på Hunstad dentid, et stort brølløp sku det vøri.

Der fekk døm tak i ein mann som kunne stanse varme.

Han gikk rundt varmen på øvre sida, og lenger kom'n ikkje.

Så den varmen rakk ikkje inn te Fladda, og heller ikkje ut i Støvern  -markane.

Det e brente stubbar å finne i markane etter den varmen.

(Bjarne Støvern 1955)

En fottur

Cecilie Solberg i Eiksmarka har sendt oss dette brevet med ei hita historie fra Krødsherad datert 31. januar 2004.

Da min mors søster skulle gifte seg i Spania i 1936, ønsket hun seg i bryllupspresang av sin tante Mathilde Kierulff. Barth Hansen i Drammen at hun skulle skrive en liten bok om familien og dens liv på gården SLETTA i Drammen.

Den ferdige boken "Litt om Sletta" forelå i januar 1942, og ble selvfølgelig trykket opp til hele familien og til nye generasjoner.

Den er en humoristisk liten gullgrube om vår egen familie.

Etter selv å ha fått ferieleilighet på Norefjell, leser vi "Under Norefjell" med glede og interesse.

Da jeg nå nylig gjenleste Sletta-boken (som forøvrig ofte siteres i "Rundtom Drammen") satte jeg ekstra pris på vedlagte lille avsnitt.

Det forteller om Noresundsk gjestfrihet, og også en imponerende friluftsinteresse fra en 17 år gammel ung byfrøken i 1884!

Bokens jeg er altså den ovenfor nevnte Mathilde, Christian er hennes bror.

Kanskje lever det fortsatt etterkommere etter Ole og Kari Nore som kan synes det er hyggelig at de har fått en så pen omtale.

Og hvem var konen på Gulsvikseteren?

Mannen som rodde den lange vei for 5 kroner og attpåtil ga bort mat, er det kanskje verre å identifisere ?

tilbake til 2004-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 11