|
Og så da døm reste, sendte kjærringa hass Sjur me røm ei flaske konjakk. Ja, da døm va kømmi opp, så lurte'n Sjur på om døm sku ta seg ein dram. -Je veit nå ikkje om de e sant, men så sa 'n far at je trur det luktar nok tå uss lell. Så hadde døm fått hørt bjønn, hadde kømmi, og så hadde'n sagt det, han Sjur, "Å, nå kommer'n!" Ja, og han kjente'n Sjur rista seg, så nervøs va'n. Og da'n far hadde skøti fiste skøtte, så hadde bjønn risi opp, og så hadde'n smelt te ei gran og klora ei anna. Så hadde'n fått tak te å setta ei kule i manken på'n, og så hadde'n dri ne'over. "Å, nå reiser'n", sa 'n Sjur. "Å nå trur je ikkje han reiser langt", sa'n far. Og så låg'n straks nedmed der. |
Det va ein stor bjønn. Han va a dessan me ring om hælson. Men den bjønn på Flåganstillinga va ikkje stor. Den hadde døm nå børi han Gunnar og han, døm va begge, og det passa slekk. Det e tiurleik oppå der, ser du. Så va døm oppå der på tiursjitteri, og så villen far bortom åta og se. Han hadde nå refle, det e enda den refla som'n Gunnar hadde, je trur ho e anti på Sundstad ellså, e 'o hos'n Ing-vald. Da n' far kom bortpå stillinga, så va 're oppkast der. Så hadde 'n sett sei ne lutegranna og så hadde bjønn kømmi, så hadde 'n skøti. Så kom 'n Gunnar da, og så hadde døm børi 'n. |

side 33
|
Tilgjengelighet og kompetanse er vår styrke
|
Du treffer våre dyktige og serviceinnstilte medarbeidere på telefon 815 00 590 |
|
|
side 34