Eggedælsfjella høsten 2002.
Je gikk den samre stigen je brukte å gå førbi Grånlisetra på fine utsiktstellur før å sjå å høre etter bjellune.
Sette mei ne ve ein stein me go utsikt mot Løkjeliåsen før å lye:
De va så fint denna, dagen så je tok fram nistematen, saftvatnet å karte for å orientere mei i terrenge.
Sammen me karte låg det au papir å blyant.
Som gammal mann tenkte je på mange opplevingar gjennom live så skreiv je overskrifta "Livets refleks" mens je lydde og hørte sauebjellur borti Løkjeliåsen.
Livets refleks
Av Bjarne Nerdalen
Den første artikkelen i dette nr. er skrevet på Eggedalsdialekt.
Denne dialekta er svært lik dialekta i Sigdal og Krødsherad.
Vi tar gjerne inn stoff av forskjellig slag som kan vise dialektene slik som dette diktet med kommentarer av Bjarne Nerdalen.
|
Je går og drømmer på gamle stier hugsar en barndom me fjell og grønroe lier. Åra går og minnene strømmer mot ungdomstid og lyse drømmer om dei je møtte og aller glømmer, men samler minner i hjertes gjømmer. Våre tankar går så mange veier, men ikkje alle fører til seier.
Stien går videre je prøver å finne den je hugsar så godt da du var min venn av mange toner en ungdom støtas så veier skilles og nye møtas. For manndomstid må veien finnas det kan nok henne at lykke vinnas. Våre tankar går så mange veier, men ikkje alle fører til seier.
Live. går videre etter faste normer der barn og barnebarn stiller stormer. Det skapes lykke i hjemmets rede gir dei mot og lyst og skaper glede Savn og motgang du ofte finner, men livet går videre og sola skinner. Våre tankar går så mange veier, men ikkje alle fører til seier.
|
På livets stigar du møter mange både goe venner å di range. De å ville gjøra det beste har stor verdi og løyser det meste, min tru er enkel: er ganske viss vi rammes alle av «nemesis». Våre tanker går så mange veier, men ikkje alle fører til seier.
Du går aldri åleine på livets vei for i ensomhet vil tankar følje dei. Livets vase er fylt med torner og roser, hånda bare sjælver og roter når je prøver å plukke en, men i drømme ser je rosen og kysser den. Våre tanker går så mange veier, men ikkje alle fører til seier
På vei og sti vi møter vener også de vi aldri glømmer. Ja, rike minner vi har min venn, i sorg og glede vi minnes dem. Så stopper stigen, vi får et kompleks, ser oss tilbake, det er "Livets Refleks" Våre tanker går så mange veier, men ikkje alle fører til seier. |
|
side 31 En 80-årings erfaring Bakkan er så bratte, steinan er så tonge, kvistan er så stive. Mitt motto er: "Alt til sin tid!" |
|
|
Bjønnejakt. Anders Sandsbråten forteller til Andreas Mørch Han far skaut bjønn, ja, han skaut to, ein på Flåganstillinga og ein på Ramstadstillinga. Ja, han va ong da, men je hugsar at'n skaut'n. Vi småfantane låg på kammerset. Så va 're oppkast på Ramstadstillinga, og så va'n Sjur ivrig på å få'n me sei da. Ja, døm reste nå. Og om måra'n så kom ho mor oppå og sku vekke uss. |
Je lurte nå på det om'n far va kømmi att da. Jau 'ra, han hadde. Og så lurte vi på om'n hadde fått bjønn. Jau 'ra, sa ho. Han hadde det. Og da va 're ikkje lengen før vi kom opp og uti kammerset te'n. Han Sjur Ramstad va me'n oppå stillinga. fortsss... sid 33 |
side 32