|
Brufundament ved Kvennan. Foto: Jørn Jensen Dette lå på østsida av elva omtrent midt i fossen. Det er ikke usannsynlig at det var rester etter kverna. Ellers er det ikke mulig å finne steinmurer eller andre spor etter noen virksomhet. Ved den nederste fossen i elva ligger Kvennan på Bjøres grunn. Omtrent 500 meter ovenfor der fylkesveien i dag krysser Bjøreelva, finner vi det gamle brustedet. Veien fram til den gamle brua sørfra er lett å finne og god å gå. Sjølve brua er borte, men fundamenter murt opp av store natursteinsblokker står fortsatt. Hvis vi leiter godt kan vi finne rester etter kverna. |
Rett ovenfor brufundamentene er det en liten høl, i bunnen av en mindre foss. I bakken rett på sørsida av fossen er det murt opp et fundament på ca. 4 x 4 meter i det hellende terrenget. Her ligger det to deler av en kvernstein, dette tyder på at kverna har ligget på denne plassen. Høyere opp, øverst ved fossen, er det noen jernbolter. Sannsynligvis har vassrenna starta her. Tre-fire steiner oppå hverandre helt inni den bratte bakken må også ha hatt en funksjon i forbindelse med mølla. Nedenfor mølla kan det se ut som det er gravd en grøft som skulle lede vannet ut i elva igjen lengre nede. På nedsida av mølla, nærmere elva, er det dessuten to pilarer av stabla stein. Vi kan gjette på at saga har ligget her. I 1723 hadde Bjøre to kverner. En takst fra 1846 omtaler kvernhuset på Bjøre. Det var 9x8 alen, 8 alen høyt, hadde to par nye kvernsteiner og siktekvern. Huset var verdt 20 spd., kvernkallen og inventaret 15 spd., kvernsteinene 60 spd. og siktekverna 6 spd. Kverna her var større enn de små gårdskvernene høyere opp i elva, og er i 1884 omtalt som Bjøre mølle. Her ble det nok malt korn for mange i bygda. Ved siden av kvernene kunne det være et lite hus med ildsted hvor mølleren holdt til mens han ventet på at mjølet ble ferdig. forts. |
|
Ved folketellingen i 1 865 var det i Mjølnarstugua under Bjøre en familie med 4 barn, de hadde to kyr og tre sauer. På kartet fra 1846 er Mjølnarstuen avmerket, men et lite stykke fra elva. Den siste mølleren, Per Lunteplassen (1836-1913), var også husmann, men på en annen plass. Mølla ble antakelig nedlagt rundt 1900. Saga var i alle fall i bruk rundt 1910, da materialer til husene på nordre Bjøre ble skåret her. Nordre Bjøre ble bygd denne tida. Fra toppen av fossen ved Fosslia på 550 m.o.h. har vi nå i løpet av enstrekning på 15 km "falt" med mer enn 400 høydemeter. Elva har ikke lenger noen næringsmessig betydning, men her er en mengde idyller, med stryk og fosser og inniblant roligere partier, med mange kulper velegnet for bading. |
De fleste godt voksne i grenda forteller at det tidligere var godt fiske i elva. Rundt 1950 ble det en gang tatt hele 72 fisk på flue på en dag på en strekning på rundt en kilometer. Kultursporene gir en tur langs elva en ekstra dimensjon. Kilder: "Krødsherad. Bind I Gard og Slekt" ved Andreas Mørch. "Krødsherad. Bind II og III Bygdehistorie" ved Andreas Mørch. "Haugensaga på Rundskogen" av Oddvar Øen. "Under Norefjell" nr. 2 - 2002 Samtaler med Truls O. Bjerkerud, Ole Martin Bjøre, Torkel Fredrik Lund, Eva Solli, Oddvar Øen. |