Rett på nordsida lå Brubakken, med ei lita tømmerstue.

Brubakkstugua ble flytta til Bøsetra eller Heslisetra av Arne Knudsen fra Drammen.

Thorbjørn Høgeli var med og kjørte den med hest fra Fosslia.

Sannsynligvis har det vært både sag og kvern på sørsida av den gamle brua.

En kvernstein er flytta til tunet på gården.

Saga er blant de 14 i Krødsherad som er nevnt i 1884, den ble da taksert til 100 kr.

Hans Nilsen, som eide nordre Dannemark fra 1867 til 1889, satte opp saga.

Han treska også med vasskraft.

Hans Nilsen var for øvrig en kjent spellemann.

Av sag og kvern er det i dag bare noen få steiner som kan fortelle hvor de har ligget.

Her går elva ganske rolig, så det har trolig vært ei lang vassrenne som har sørga for nok vann.

Søre bannemark (også kalt Inngjerdingen) har også utnytta elva.

I en mindre bekk, med to små fall, hver på ca. 1 meter, like ved utløpet i Foslielva, var det kvern.

Huset har nå falt helt ned, men det meste av materialene ligger på stedet.

Kverna var trolig i bruk i 1940-åra.

Saga lå litt lenger ned, ved Jokerudhølen.

Nils Olsen bannemark, som eide gården fra 1887, satte opp saga av materialer fra et hus han hadde holdt til i da han drev med tjærebrenning lenger inn i marka.

Saga var fortsatt i drift i 1 950-åra, men i dag er kun stein-pilarene og noe av vasshjulet synlig.

Kristian Lien har skåret tømmer her, bl.a. i forbindelse med ombygging av våningshuset i nordre bannemark i 1945.   forts.

Olav Ødegården bader i Foslielva sommeren 2003.

Foto: Jørn Jensen

Hølen er en fin badeplass, og flere har fortalt at saga ble brukt til å skifte på i forbindelse med bading.

Flatin hadde også sag, den lå rett nedenfor plassen Jokerud, og et stykke på nedsida av fossen nedenfor Dannemark-saga.

Det ser ut som denne saga er avmerka på kart fra 1846, og det kan stemme at den var i bruk på denne tida, for lunnene til Olberg kirke fra 1859 skal være skåret her.

Den er ikke på lista over sager fra 1884.

I første del av 1900-tallet var saga igjen i bruk.

I dag er det mulig å se steinfundamenter.

Både i 1723 og 1884 er kvern i elva nevnt.

Nedenfor Jokerud er det i dag slutt på bebyggelsen langs elva, men omtrent 1 kilometer lenger ned er Leirskvenne-fossen.

Leirgårdene, som ligger nede i bygda, hadde kvern her, en ca. 2 kilometers vei over åsen.

Kverna har nok ikke vært i bruk på nærmere 100 år, og det er vanskelig å finne rester etter den.

Det blir fortalt at et kvinnfolk hadde hengt seg på kverna.

En skogsvei krysser elva i plan, litt ovenfor fossen.

Under fossen er det en høl, lenger ned mye stein i elva og vanskelig framkommelig.

På oversida av skogsveien er det mye fjell i dagen, som vannet renner over, og lett å gå i elva midtsommers.

Fredrik Lund, eier av nordre Leir, har for en 10 års tid siden funnet en del trerester, som kunne være et golv. forts.

tilbake til 2003-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29