Det er fortsatt rester etter saga: noen steiner, et støpt fundament til vasshjulet, samt "skjelettet" av jern fra vass-hjulet, mens treskovlene er borte.

Haugen ligger noen hundre meter nedenfor Liubråten, men på den andre sida av elva.

Her befinner den eneste gjenværende vassdrevne saga seg.

Den er bygd av Erik N. Haugen (1880-1964), trolig rundt 1900.

Vi kan gå ut fra at de andre sagene også så omtrent slik ut, et enkelt hus i bindingsverk rundt sagverket.

Vassrenna er det ennå rester etter, en tømmerstokk festet i fjellet og flere jernbolter.

Saga, som nå skal settes i stand igjen, var i bruk til ca. 1970.

Erik Haugen likte godt å være på saga når det var mye vann i elva.

Han kunne gjerne starte klokka 4 om morgenen og holdt på til langt på kveld.

Han var på saga helt fram til det siste året han levde.

Her ble det sagd materialer både til eget bruk og til andre hus på Rundskogen.

I Hudhølen, litt ovenfor saga, har huder blitt vaska og gjort klar til garving.

Rett nedenfor saga ligger Smiehølen.

Litt lenger ned ligger Kvenne-hølen, rett nedenfor Foss-heim.

Her ligger det fortsatt en kvern-stein, nå midt i elva, og det er bolter etter vassrenna, men rester etter kvernhuset er ikke å finne.

Det må ha ligget på vestsida av elva ved den øvre delen av hølen.

Kverna var nok fortsatt i bruk i 1920-åra.

Haugen hadde tidligere sag og kvern i et felles hus, det er mulig at det kan ha ligget her.

Kvennehølen var en mye brukt badeplass, ei lita jettegryte formet som en stol var særlig populær når ungene fra grenda bada i elva.

I slutten av 1940-åra ble det bygd ei badstue til bruk for hele grenda, like i elvekanten her.

Den ble bygd ca. 1948 av Erik og Thorvald Haugen.

Jobben som fyrbøter gikk på omgang. forts.

Badstua er siden flytta til tunet i Flatin og tatt i bruk som hytte.

Ved Bjøre skole og ved veikrysset på Fyrand var det også badstuer.

En støpt mur langs elva står igjen, her ble det lagd i stand en liten kulp så det var mulig å bade i tørketider også.

Et uthus som hørte til badstua har falt ned, materialene ligger fortsatt her.

Plassefossen, tidligere kalt Dyngefossen, ligger nedenfor Kverneplassen.

Den øverste delen, Storfossen, er nok det høyeste fosse-fallet i elva, omtrent 10 meter høyt.

Nederste del kalles Veslefossen.

Bare det øverste fallet har vært utnytta.

Helt på toppen er det en stokk langs bredden, som må være rester etter vassrenna. 4-5 meter lavere er det to parallelle murer, her har saga stått.

Den var ennå i bruk rundt 1950, da det ble skåret stikker til låvetaket i Kverneplassen, men revet få år etter.

Trolig er materialene til ny låve og stabbur i 1924 og om-bygging av våningshuset i 1917 skåret her.

Navnet tyder på at det også har vært kvern her.

I 1723 var det kvern under Runn, det kan være denne.

Kverneplassen ble skilt ut fra Runn i 1842, etter å ha vært husmannsplass i alle fall siden midt på 1700-tallet.

Vi kan gjette på at husmannen også hadde ansvar for kverna.

Nordre bannemark ligger like ved der veien til Runn og Heslig krysser elva.

Et stykke ut på 1900-tallet ble det bygd ny bru litt lenger sør.

Av den gamle brua står to høyder med tilhogde stein-blokker på østsida, på vestsida er det tell i dagen, omkring 3 meter høyt, så her var det lett å lage brufundament.   forts.

tilbake til 2003-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27