Bjøre-saga er omtalt i 1846.

Det var ei sag med fullt behør, kall, vasshjul, krumtapp, slede, trosse og blad, i alt for 100 spd.

I 1872 var det her ei nybygd oppgangssag med 4 sagblad i ramma.

På det tidspunktet var det to arbeidere ved saga.

Utover på slutten av 1800-tallet ble oppgangssagene avløst av sirkelsager.

Disse var billigere og kunne dessuten skjære alle dimen-sjoner av bord.

Vasskrafta ble også avløst av enklere kraftkilder.

Fra 1890-åra kom dampmaskinene i bruk, og fra ca. 1910 ble bensinmotorer brukt til å drive sagbrukene.

I 1920-åra overtok elektrisiteten.

Disse nye kraftkildene gjorde at sagene kunne plasseres hvor som helst, og mange gårder fikk nye sager plassert i eller nær tunet.

De gamle vassdrevne sagene gikk dermed ut av bruk og falt ned eller ble revet.

Kverner

Kvernene er det få opplysninger om i skriftlige kilder.

De fleste gårder som hadde tilgang til ei elv eller en bekk hadde ei lita bekkekvern, så sant det var så mye vann i flomtider at en kvernkall kunne dra ei lita kvern.

Kvernkallen sto rett opp og ned under kvernhuset.

Det var en solid kubbe med jernbeslag nederst, med skråstilte skovler.

Vannet fra vassrenna traff skovlene, som dro kallen rundt.

Kallen gikk gjennom de to kvernsteinene, og var festa i en bjelke i kvernhuset.

Oversteinen var festa til kvernkallen og gikk rundt, mens understeinen sto fast.

Kornet, som var tørka i badstua eller i ei gryte i peisen, ble malt når det var mulig i sommerhalvåret.  forts.

I begynnelsen av november kom vanligvis den såkalte helle-messflommen som ble utnytta til å male mjølet som trengtes for vinteren.

Hvis flommen ikke kom, var det fare for at de gikk tom for mjøl.

Vandringer langs elva.

Vi skal nå ta en tur nedover langs elva og se på det som har vært av virksomhet langs elva, og hva slags spor vi fortsatt kan finne.

De to Fossli-gårdene er de høyestliggende langs elva og de nordligste på Rundskogen.

Som navnet forteller er det her en foss, eller mer presist, flere mindre stryk og fossefall.

Omtrent midt i fossen finner vi i dag ei sag, ombygd fra vassdrevet til elektrisk drift omkring 1950.

Den har vert i bruk til 1990-åra.

Ved en takst i 1884 ble det opplyst at Vestgarden og Framgarden Fosslia hadde saga sammen, og den var taksert til 160 kr.

Her er også fundamenter etter ei kvern, med rester etter ei vassrenne.

Kverna har ligget litt nedenfor saga.

Den er omtalt i 1723.

Liubråten ligger ca. 1,5 km nedenfor Fosslia.

Her er det også en foss, hvor det har vært kvern, men det er lenge siden den var i bruk.

Saga, som lå litt høyere opp, var i bruk til 1930-åra.

Materialer til låvene både her og på nabogården Golberg, begge bygd ca. 1925, ble skåret på denne saga.  forts.

tilbake til 2003-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25